En eventuell utbygging av Arctic Center, med nærmere 400 hytter, hoteller og et stort skianlegg, vil ikke bare ha store konsekvenser for de arealene som direkte omfattes av utbyggingen, men også for tilgrensende områder. Larseng- Håkøybotn grunneierlag (LHG) er et slikt tilgrensende område, og representerer 37 eiendommer sør for Arctic Center.

I de utredninger som foreligger, er påvirkning av grunneierlagets eiendommer ikke vurdert. Rapporten fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) til Arctic Center peker også på dette i forbindelse med påvirkning av myrareal utenfor planområde.

Vi har notert oss at planene for at Arctic Center skal være mer enn bare et vintersportssted. Daglig leder Erik Joachimsen uttalte til Nordlys 20 april 2020 følgende: «Reiselivresorten (Arctic Center) skal være noe langt mer en «et alpinanlegg i Håkøybotn. Hundekjøring i samarbeid med Tromsø Villmarksenter, samiske opplevelser, sykling, fotturer, langrenn toppturer, båtturer, . . .»

Det er ikke sagt noe om hvor disse aktivitetene skal forgå, men det er nærliggende å tenke seg at dette vil måtte påvirke våre eiendommer, og vi er spørrende til om alle disse aktivitetene kan forankres i friluftslovens bestemmelser om fri ferdsel. Dette til tross, grunneierlaget har aldri mottatt noen form for henvendelser vedrørende disse helårs-planene. Vi mener derfor det er nødvendig at det gjennomføres en helhetlig konsekvensutredning som også inkluderer tilgrensende områder i forbindelse med utbyggingsplanene.

Larseng- Håkøybotn grunneierlag utgjør et samlet areal på omkring 27 000 dekar som strekker seg fra Hella til Håkøybotn med fjell- og myrområdene ovenfor, inkludert Grønlibrunen, samt området bak, dvs. Stålholla, inkludert øvre del av Straumsbuktaelva og nedre deler av Ramfløydalen. Området innehar de mest attraktive landbruksområdene i Tromsø kommune og her finner vi flere gårdsbruk med drift som inkluderer skogsdrift, hestehold, melk-, kjøtt- (sau og storfe) og grovfôrproduksjon, mm.

I strandsonen finner vi Grindøysundet naturreservat som ble fredet ved kongelig resolusjon av 8. desember 1995. Formålet med fredningen er å bevare et stort gruntvannsområde og tilhørende fastmark med et svært rikt fugleliv og verdifulle botaniske lokaliteter. Norge har også gjennom en internasjonal miljøavtale (Ramsar-konvensjonen) forpliktet seg til å ta vare på dette området.

I fjell og myrområdene er det et rikt dyreliv, grunneierlaget forvalter innlandsfiske og jaktrettighetene i området. Området benyttes også til beite for sau, storfe og rein, samt til rekreasjon for byens befolkning sommer som vinter. Et omfattende nett av skiløyper kjøres opp hver vinter. Vi finner to private vannverk i området: Småslett-Marislett vannverk og Slåttnes vannverk. Ferdsel i nærheten av vannverkene og innenfor nedslagsfeltene skal begrenses mest mulig i h.ht. Mattilsynets direktiver.

De senere år har det vært en sterk vekst i turistnæringen i området og da spesielt vinterturisme knyttet til hundekjøring v/ Tromsø Villmarksenter og Arctic Adventure Tours. Regnskapstallene for Villmarksenteret viser en tredobling av omsetningen de siste 5 år.

Bedriftene har p.t. til sammen mellom 400 og 500 hunder. Aktiviteten har etter hvert blitt så omfattende at det har vært helt nødvendig å få til en avtale med de største aktørene for å regulere denne aktiviteten slik at de ulike interessene i best mulig grad blir ivaretatt. Grunneierlaget har i mange år ønsket å få til en avtale og i 2018 ble dette endelig en realitet.

Konsekvensene ved en etablering av Arctic Center vil trolig bli omfattende også for eiendommene som tilhører Larseng-Håkøybotn grunneierlag. Med fullt belegg vil dette kunne bety at flere tusen mennesker oppholder seg i området samtidig. Dersom visjonen om helårsturisme blir en realitet, vil dette være svært utfordrende med hensyn til jord og skogsbruk, naturreservat- regler, jakt og fiske, rekreasjon, dyreliv, vannforsyning, reindrift og miljø og naturmangfold. Her er noen konkrete spørsmål:

• Hvordan vil masseturisme i området påvirke landbruksnæringen for eks. skogsdrift og beite? • Hva slags båtturisme ser man for seg og hva er konsekvensene? Grindøysundet naturreservat har bl.a. ferdselsbegrensninger i hekketiden. • Hva er konsekvensene av myruttak for drenering og vanntilførsel til våtmarksområdene nedstrøms? • Hva med slitasje på vegetasjonen eller påvirkning av dyrelivet i forbindelse med stor økning av topp- og fotturer og hundekjøring?

Vi mener den foreliggende konsekvensutredningen ikke gir kommunestyret et godt nok beslutningsgrunnlag all den tid tiltakets betydning for nærområdene til det som omfatter grunneierlagets eiendommer, ikke er tilstrekkelig utredet. Vi har derfor fremsatt skriftlig henvendelse både i 2017 og 2018 om at det gjennomføres en konsekvensutredning for hva en utbygging av Arctic Center vil ha å si for grunneierlagets område, uten å få svar.

Etter plan- og bygningsloven § 4-2 annet ledd, kreves det konsekvensutredning for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø- og samfunn. Etter forskrift om konsekvensutredninger § 10, jf. § 8, skal det ved vurderingen av om et tiltak er konsekvensutredningspliktig legges vekt på en rekke ulike forhold. Som eksempel nevner § 10 bruken av naturressurser, særlig arealer, jord, mineralressurser, vann og biologiske ressurser.

Videre nevnes mulige konflikter knyttet til landbruksvirksomhet, forurensning, verneområder, truede arter eller naturtyper, verdifulle landskap, verdifulle kulturminner og kulturmiljøer, nasjonalt eller regionalt viktige mineralressurser, områder med stor betydning for samisk utmarksnæring eller reindrift og områder som er særlig viktige for friluftsliv.

Vi som er grunneiere har et ansvar for å ta vare på eiendommene slik at også kommende generasjoner kan få glede av området. Vi gjentar derfor kravet om konsekvensutredning.