Hvis jeg lukker øynene og tenker tilbake til den høsten jeg kom som ung student til Tromsø, så får jeg inn et tydelig bilde av Tromsø sentrum. Storgata som lå badet i sol, fylt med masse folk og masse liv. Det var kjærlighet ved første blikk. Siden den gangen har kjærligheten til Tromsø bare fortsatt å vokse.

Tromsø - byen som så utrolig mange bare skulle til for noen måneder eller et par år, men forble her en livstid. Kjærlighet skaper engasjement, engasjement for Tromsø – byen vår. De siste månedene har det pågått en spennende debatt om byutvikling og arkitektur i Tromsø. Det er jeg glad for.

Tromsø har over flere år nå bygget byen innover, fortettet både i sentrum og i bydeler. De fleste byer i Norge vokser nå på denne måten. Krav til bedre arealeffektivitet, bærekraft og mer effektive transport- og kollektivløsninger fører til at vi må bo tettere. Vi kan få mye igjen for å bo tettere, men det skaper unektelig også en del utfordringer.

Ikke minst utfordrer det arkitekturen vi skal omgi oss med. Arkitekturen må være flerfunksjonell, klimatisk riktig, interessant, tilpasset sitt område og sin kontekst og den må være generelt kvalitativ god. Når vi bygger tettere blir de offentlige rommene viktigere enn noen gang. Bygningene som omgir oss, skal være der for resten av våre liv. Vi og bygningene lever i sameksistens, og derfor er de så viktige og engasjerende for oss.

Å være byutviklingspolitiker føles mange ganger som det umuliges kunst. Det er en evig balansering mellom kolliderende hensyn og ønsker, hvor vi må avgjøre hvilke (gode) hensyn som skal vektes tyngst Hva gir oss det beste resultatet i dag og er det også et godt resultat om 15 eller 50 år? Jeg er ydmyk for det enorme ansvaret vi har.

Politiske beslutninger blir en dag realisert, på godt og vondt. Vedtaket i dag skal for all ettertid leve videre i form av fantastiske eller forhatte prosjekter, som du, jeg, våre barn og barnebarn må forholde oss til. Derfor må vi skynde oss langsomt. Vi må ha store ambisjoner på vegne av byen. Vi må tillate oss å tørre å være kritiske til det vi får presentert. Vi må finne en bedre balanse mellom en utbyggerstyrt byutvikling og en politisk styrt utvikling. Sammen må vi sikre at det vi får en byutvikling som vi kan være stolte av i fremtiden.

Som leder av kommune- og byutviklingsutvalget (KOBY) har jeg tatt tak i temaet arkitektur og byform på ulike måter; Vi har stilt høyere krav til arkitektonisk utforming og uttrykk ved flere viktige reguleringsplaner. Vi har også i flere saker stilt krav om å se mer helhetlig på området som skal utvikles.

Jeg har bedt administrasjonen om å legge frem en strategi for hvordan vi politisk kan sikre at viktige bygg realiseres med god kvalitet når det gjelderestetikk, form, farge, fasade og materiale. Denne saken skal legges fremfor utvalget i september, og jeg ser frem til å få en god diskusjon om temaet.

Kanskje kan vi lage et forum for byutvikling i Tromsø - et sted man kan møtes, ha spennende innledere og diskutere hva som bør være veien videre for å skape en by vi kan være stolt av? Kanskje bør vi lage en arkitekturguide, slik de har i Bergen kommune? Kanskje burde vi lage et nytt prosjekt a la «Byutviklingens år» fra 2005?

Jeg håper debatten om byutvikling og arkitektur fortsetter med uforminsket styrke fremover, og jeg håper mange av dere andre som også elsker Tromsø vil komme med innspill og forslag til strategi for å skape en enda mer attraktiv, vakker og levende by.