Fra før av henger hans bilder på så ulike plasser som Ølhallen og Stortinget, noe som for øvrig sier noe viktig om spennet i, og nedslagsfeltet for Klaudius sin kunst. At Klaudius har klart det kunststykket å bli verdsatt både blant «folk flest» og i de «profesjonelles rekker», sier mye om Klaudius, både som menneske og kunstner. Når han nå får sitt eget, faste galleri, er det selvsagt helt på sin plass, og svært gledelig.

Selv er jeg nok inhabil så det holder, i disse «inhabilitets-tider», nå som selveste Klaudius skal hylles og gjøres stas på, men det får stå sin prøve.

Jeg har hatt gleden av å samarbeide med Klaudius helt siden 2003, og det har rett og slett vært et eventyr. Det har blitt utrolig mange timer med drodling, ideskisser og skitprat opp gjennom årene, og ikke minst har humoren stått i høysetet. Kjæften har stått «koll-åpen» mere enn en gang, for å si det sånn.

Klaudius har blitt et begrep, ja, en institusjon i byens liv og virke, og den posisjonen har han klart å opparbeide seg gjennom sine daglige side-to tegninger i avisa iTromsø, men kanskje først og fremst gjennom den høye kvaliteten han leverer dag ut og dag inn, år etter år. Fandenivoldsk, leken og skarp, men aldri ondsinnet.

Klaudius er et oppkomme av kreativitet og analytisk kompetanse, som du må lete lenge etter for å finne maken til. Jeg mener seriøst at hjernen hans skulle vært forska på. Bare det å lage en ny tegning hver dag, nå i snart 33 år, er i seg selv en bragd. Det er som gammelredaktøren sjøl, Jonny Hansen, har sagt det: «Klaudius er en velsignet kilde til en god start på dagen.»

At han alltid klarer å finne en humoristisk, eller for så vidt alvorlig innfallsvinkel til en sak, er det som gjør Klaudius til kunstner, og ikke bare til en «vanlig illustratør», slik som jeg ser det.

Selv vil nok Klaudius aldri finne på å kalle seg for kunstner, beskjeden som han er, men da får andre gjøre det.

Hans strek er lett gjenkjennelig, konsis og profesjonell, og hans palett er fantastisk, særlig med tanke på at mannen faktisk er fargeblind! Her gjelder sannelig ikke ordtaket «selv blind høne kan finne korn». Nei, Klaudius treffer blink så og si hver eneste gang.

Måten han for eksempel portretterer kjente mennesker på, tilhører elitedivisjonen, og hans evne til å se motiver fra uventede, spennende og overraskende synsvinkler, tilhører kun et kunstnerblikk, Klaudius sitt kunstnerblikk.

Det Klaudius har tilført tromsøsamfunnet og dens borgere av latter, alvor, ettertanke og kreativitet, kan selvsagt ikke måles i kroner og ører, selv om det faktisk går hardnakkede rykter om at han hever lønn for å sitte og leke seg med tusjene sine, fra klokka 08 til 15.30 hver dag. Det ryktes til og med at han til tider forlater «arbeidsplassen» i god tid før 15.30, og allikevel tar ut full lønn.

Jeg vet at hans far stadig vekk lurte på når sønnen skulle få seg en ordentlig jobb. Men takket være at Klaudius valgte «å bli ved sin lest», og takket være at avisa iTromsø har valgt å prioritere denne stillinga, kan vi nå feire og hylle hans kunstnerskap. Det er bare å gratulere Tromsø by og Tromsøs befolkning med sitt nye «Galleri Klaudius».

Det er viktig at byen hegner om, synliggjør og heier på sine kunstnere, det være seg forfattere, kunstmalere eller andre kunstprofesjoner. Ikke minst er det viktig at Tromsø som by har styrke og selvtillit nok til å vise fram og synliggjøre sine kunstnere med stolthet, for en hel verden.

I så måte mener jeg at byen har mye mere «å gå på». Tromsø har fostret mange svært dyktige kunstnere opp gjennom årene, og disse burde så absolutt kunne fått en større plass i byens profilering av seg selv som «kulturbyen». (Det er enda ikke for seint).

Da gjenstår det bare for meg, og nok en gang takke Kristin Vassbakk på «G» for et supert og viktig initiativ, samt gratulere Klaudius med et høyst velfortjent, fast galleri. Vi gleder oss!

Her er min ode i sakens anledning:

Hvem har evnen til å se,

hvem får folket til å le?

jo, det gjør Klaudius.

Hvem kan få det til å sne,

selv om regnet høljer ned?

jo, det gjør Klaudius.

Hvem har brodd og mesterklo,

hvem er best på side to?

jo, det er Klaudius.

Hvem har fått sin kunst på do,

Fått sin kunst på Tinget, jo,

se det har Klaudius.

Hvem har tusj i sine gener,

hvem har sans for ville scener?

jo, det har Klaudius.

Og jeg vet hva folket mener:

han er byens tegne-ener;

the one and only Klaudius.

Hvem får makta til å fryse,

hvem får mørket til å lyse?

jo, det gjør Klaudius.