Onsdag skal kommunestyret i Tromsø behandle planforslaget for vestre trasé for E8. Oppdraget Statens vegvesen har utført og som ligger til grunn for planen, er strekningen fra Sørbotn til Leirbakken. Videre innkjøring til Tromsdalen er ikke berørt av planforslaget.

Etter 30-40 år med planlegging og 10 år med omkamper om veien skal gå på øst- eller vestsida av fjorden, skulle man tro at det var mulig å gi oss politikere en sammenstilling av de to alternativene slik Fylkesmannen har krevd. For at vi på et faktabasert grunnlag skulle kunne velge den løsningen som var minst belastende for klima, miljø, natur, friluftsliv og beboerne langs veien. Slik blir det ikke. Vi som av ulike grunner fortsatt mener at østre trasé har færrest ulemper, blir avvist med at: 1. Planforslaget/kostnadsoverslaget for østre er utdatert og kan ikke brukes, og:2. "It's Now or Never". Tida er i ferd med å renne ut for å komme med i den neste NTP'en. Å utsette om så bare en måned vil føre til at vi taper 8 nye år. Avgjørelsen må tas NÅ!

Det som mange av oss mener er et kinderegg - østre trasé, Ullsfjordforbindelsen og tunnel til Tomasjord - blir karakterisert som ønsketenkning som ikke lar seg realisere i overskuelig framtid. Det blir altfor dyrt. Merkelig nok sammenlignes ikke denne lille veistrekningen inn til Nord-Norges hovedstad med andre veiprosjekt av like stor betydning rundt Oslo, Trondheim og på Vestlandet, der milliardene i årevis har sittet løst. Siden vi i nord så lenge har vært nedprioritert er etterslepet så stort at vi må vise måtehold, ellers risikerer vi at vi får enda mindre. Jo, det er mange veiprosjekter som skriker etter oppgraderinger både når det gjelder sikkerhet og framkommelighet. Men få strekninger har så stor samfunnsmessig betydning som E8 fra Lavangsdalen til Tromsø by.

I saksframlegget blir tre målsettinger trukket fram:1. Tiltaket skal gi bedre fremkommelighet, kortere og sikrere innfartsvei til Tromsø2. Ny E8 skal føre til forbedret trafikksikkerhet og bomiljø på avlastet vei3. Ny E8 skal bidra til å redusere utslipp, risiko og sårbarhet som følge av klimaendringer

Til punkt 1 er å si at ja, selvfølgelig får den nye veien bedre fremkommelighet, blir kortere og muligens sikrere enn dagens innfartsvei til Tromsø. Men den blir faktisk en mil lengre enn østre og tunnel gjennom Tinden, og tunnel vil gi sikrere innfartsvei til Tromsø fra Fagernes enn dagens vei fra Leirbakken til Tromsdalen.

Til punkt 2: Både østre og vestre vil føre til forbedret trafikksikkerthet og bomiljø på avlastet vei. Selvsagt - i dag dundrer trafikken rett utenfor husene til befolkningen i Ramfjord. For oss politikere er hensynet til bomiljøet og trafikksikkerheten den viktigste grunnen til at vi skal bygge ny E8 utenfor der den går i dag.

Planforslaget gir ingen fasit på om punkt 3 vil bli oppfylt bedre ved vestre enn østre og tunnel. Naturvernforbundet har vært klinkende klare på at vestre vil ha betydlig større negative konsekvenser for naturtyper, landskap, fjordmiljøet, geologi og matjord enn det som er kommet fram i utredningen og debatten. Blant annet henviser de til Bernkonvensjonen og Riodeklarasjonen som lister opp ålegrasenger som habitat med behov for fredning. Ålegraseng er en av 11 prioriterte naturtyper i det nasjonale kartleggingsprogrammet av marin biodiversitet og er et viktig beiteområde for fugl. En sangsvalekoloni (sangsvaler er rødlistet) vil også forsvinne ved vestre alternativ.

Statens vegvesen hevder det negative fotavtrykket blir omtrent det samme hvilke side man velger. Det er et svar man bruker å gi når man ikke vil gå nærmere inn på fakta. Skaden for naturmangfold blir størst i Nordbotn. Tilhengerne av østre trasé ønsker ikke ny vei fra Ramfjordmoen til Leirbakken. Ettersom Nordbotn gå ut, vil skaden på naturmangfold bli større ved valg av vestre enn for østre trasé.

Verdien av friluftslivet som ved vestre blir betydelig redusert, er ikke beskrevet i planforslaget. Bruken av fjorden og fjordisen som friluftslivsområder er ikke-tema. I dag er det flere stier til fjells som det må lages løsninger for. Men naturopplevelsen blir helt forandret når en fjord blir skåret over av en sterkt trafikkert bru med støy og støv. De enorme inngrepene som vestre trasé vil medføre på Leirbakken/Laukslett, Hans Larsanes og i Sørbotn er skremmende å se på. Illustrasjonene til vegvesenet viser at store deler av Ramfjorden rett og slett vil forvandles til en trafikkmaskin.

Myr er en naturtype som det brukes store ressurser på å bevare eller forsøke gjenopprettet for å binde CO2. Det er ikke beregnet hvor mye utslipp av CO2 fjerning eller drenering av myrområdene langs traséen representerer. Vi vet at en bru på 870 m bygd av stål og betong, representerer store negative utslippsverdier. Brua skal bygges på leirgrunn med den risikoen det innebærer. For å avbøte at brua skal bygges på leirgrunn skal det tilføres enorme mengder fyllmasser rundt pillarene i fjorden og i strandsonen.

Utenfor det definerte planområdet må vi også ta med at innfartsveien til Tromsø fra Tromsøsvingen og nordover må utbedres både for å ta høyde for økt trafikk og klimaendringene. Stigende havnivå og et flomål beregnet til 2,8 meter kan bli svært utfordrende om få år. Vi vet altså ikke hva prislappen kommer til å bli for hele strekningen. Vi vet også at kompliserte bruprosjekter har en tendens til å bli mye dyrere enn først beregnet. Det er ikke laget nye beregninger for østre uten Nordbotn.

For meg blir onsdag en trist dag. Jeg og de andre som kommer til å stemme for østre ut fra det vi mener er hensynet til grunneierne som blir berørt, sikkerhet, natur, klima og miljø, er ikke mange nok til at avgjørelsen blir i vår favør. Flertallet kommer til å juble over at striden om veien endelig er løst. Saken har vært en studie i vingling, ikke bare fra politikernes side, men også fra ansvarlige veimyndigheter både sentralt og regionalt. Mens vi andre vil gremmes over at vi tok en hasteavgjørelse i en sak som har pågått i årtier.

Det gjenstår egentlig bare å håpe at veien blir til velsignelse for bilistene til og fra Tromsø, om enn ikke for livet i fjorden, de samiske kulturminnene, sangsvalene, friluftslivet, naturopplevelsene og vår felles forpliktelse til å redusere klimagassutslipp og arealinngrep. Dessverre har 30 års kamp resultert i en løsning fra fortida der hensynet til bilistene går foran alt.