DEBATT:

Vi må heie på våre kunstnere!

Hallvard Birkeland mener flere burde møtt opp under onsdagens åpning av «Galleri Klaudius».

FAST GALLERI: «Galleri Klaudius» åpnet onsdag kveld.  Foto: Håkon Steinmo

meninger

Onsdag den 19. august åpnet «Galleri Klaudius» i andre etasje på kafé «G». Denne åpningen velger jeg å kalle en begivenhet. Så vidt meg bekjent er det første gang en av våre egne kunstnere får sitt eget, faste galleri i byen. Dessuten er det sannelig ikke hver dag at et nytt galleri ser dagens lys i byen.

DERFOR: Tusen, tusen takk til gitarist Tore Morten Figenschow og skuespiller Kristian Figenschow for fanatiske flotte bidrag i forbindelse med åpningen: Tusen takk til Kristin på «G», som forsto betydninga av å fremheve og hylle en av våre fremste lokale kunstnere, ved å stille utstillingslokalet til disposisjon. Og sist, men ikke minst: Tusen takk til alle gjestene som kom får å være med på «en historisk begivenhet», som forsto hvor viktig og flott dette tiltaket var, og som var så rause og varme i sine tilbakemeldinger til vertskap og kunstner.

MEN: Det var dessverre noen som glimret med sitt fravær, da galleriet åpnet.


Debatt:

Gratulerer Klaudius!

Så har byens store kunstner og humorist, og en av landets skarpeste og beste avistegnere, omsider fått sitt eget galleri. Det var på høy tid, skriver Hallvard Birkeland.


Hvor var for eksempel representantene fra Tromsø kommune og Troms fylkeskommune med blomster og hilsener både til gallerieier og kunstner?

Hvor var representantene fra Nordnorsk Kunstmuseum og Tromsø Kunstmuseum med sine varme gratulasjoner?

Hvor var representantene fra Galleri Nord og Kranes Galleri, med sine hilsener til en kollega?

Og hvor var Nordlys og NRK i sin dekning av denne begivenheten?

Jeg vet selvsagt ikke hvor alle dere var mellom klokka 18 og 19 onsdag den 19. august, men dere var i alle fall ikke på «G».

Jeg skal være forsiktig med å spekulere i hvorfor dere ikke var der, men kanskje dere ikke syntes saka var viktig og begivenhetsrik nok? I så fall anbefaler jeg en runde i tenkeboksen.

Og kanskje var det symptomatisk at landsdelsavisa Nordlys hadde følgende hovedoppslag i sin nettutgave samme kveld:

«Tromsøs superpar har forlovet seg!» (Til og med understreket med stort, rødt «obs-tegn» foran teksten.)

Tromsø liker å fremstille seg som den varme, rause og inkluderende byen, kunst og kulturbyen. Tja, kanskje det, men ordtaket om at det ikke er så lett å bli profet i eget land, holder seg tydeligvis rimelig godt, også her på berget.