DEBATT:

Ta ballen! Ikke Høyre

Nicolai Øyen Langfeldt (H) svarer Fagforbundet Troms.

KONTOR: Hjemmekontor er den nye hverdagen for mange.  Foto: Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix

Nicolai Øyen Langfeldt (H), nestleder i Samferdsels- og miljøutvalget i Oslo bystyre  Foto: Oslo kommune/Sturlason

meninger

Koronapandemien har dominert nyhetsbildet i Norge og resten av verden siden tidlig på nyåret i år. Den har tvunget mange til å tenke nytt, og noen vedtatte sannheter står trolig for fall. Den har også tvunget fram en erkjennelse om at måten vi organiserer livene våre på er sårbar. Helt fram til for bare noen måneder siden ble vi oppfordret til å la bilen stå og reise kollektivt. Nå har pipa fått en annen lyd. Nå oppfordres vil til ikke å reise kollektivt og, om mulig, å jobbe hjemmefra for å unngå smitte.

Rådet er godt, men ikke bare under den rådende unntakstilstanden. En ting er at du ikke trenger å være i nær slekt med Snåsamannen for å være sikker på at det kommer nye smittsomme sykdommer, og nye unntakstilstander i fremtiden. En annen ting er at økt brukt av hjemmekontor og fleksible arbeidstider vil utnytte kapasiteten bedre i kollektivtrafikken og på veiene, i tillegg til at arbeidstakere får mer fleksible dager.


Debatt

Hjemmekontor er ikke problemfritt

I kjølvannet av koronapandemien har hjemmekontor blitt den nye hverdagen for mange. Nå kommer også debattene om veien videre.


Koronakrisen har vist at flere, mange flere enn vi trodde, kan utføre arbeidet sitt på en utmerket måte uten å møte opp på jobben. Køene i rushtrafikken er i all hovedsak borte, og det er til og med mulig å få sitteplass når man reiser kollektivt i byene.

Kan hende gir koronakrisen oss en sniktitt inn i fremtidens måte å organisere arbeidshverdagen på? Flere har tenkt samme tanke. Helt siden undertegnede på vegne av Oslo Høyre i mai rykket ut og foreslo økt bruk av hjemmekontor og mer fleksibel arbeidstid, i første omgang for Oslo kommunes 53.000 ansatte, har det ikke manglet på motforestillinger og advarsler. Fortrinnsvis fra politikere på venstresiden, og fra fagforeningene.

Der Høyre ser økt fleksibilitet, individuell frihet, kortere bilkøer og bedre plass i kollektivtrafikken ser fagforeningene problemer. NITO frykter at økt bruk av hjemmekontor vil gi mer fyll, rus og gambling.

Ella-Britt Strand i Fagforbundet Troms skriver i iTromsø 9. juli at hjemmekontor ikke er problemfritt, og er bekymret for alt fra dårlig sittestilling ved kjøkkenbordet og utenforskap, til manglende innflytelse for forbundets tillitsvalgte og verneombud.


«Vi håper dere ikke ignorerer at det er en samlet næring som ber på sine knær for en forlengelse av permitteringsordningene»

«Regjeringen har håndtert koronakrisen på en utmerket måte, men vi håper dere ikke ignorerer at det er en samlet næring som ber på sine knær for en forlengelse av permitteringsordningene», skriver Øyvind Alapnes i debattinnlegget.


Selvsagt ønsker ikke Høyre å presse hjemmekontor ned over hodet på ansatte som verken, kan eller ønsker en slik ordning.

Selvsagt må dette foregå i god dialog mellom partene i arbeidslivet.

Selvsagt skal lover og regler følges.

Dessverre er etterlatt inntrykk så langt at representanter for de ansattes organisasjoner er mer opptatt av utfordringene ved økt bruk av hjemmekontor, enn å benytte anledningen til å ta ballen. Strand anerkjenner at hjemmekontor har sine fordeler. Både med tanke på familieliv, effektivitet, tillit og selvstendighet i arbeidet.

Derfor har jeg en oppfordring til henne og resten av ledelsen i Fagforbundet i Troms; ikke vent. Grip sjansen. Ta ledertrøya i arbeidet med omstillingen til et nytt og mer fleksibelt arbeidsliv, økt trivsel og lavere sykefravær for de fagorganiserte. Ikke sitt å vent på at noe andre skal ta ansvar. Da risikerer vi at ingenting skjer når legevitenskapen endelig utvikler både vaksine og medisin mot Covid-19 viruset.


Sett fra sidelinja

Jeg skal ingen steder

Om snakkende kråker, verdens største gnager og lengselen etter det normale.


Vi må ta lærdom av situasjonen vi er oppe i. La oss se om vi kan gjøre noen strukturelle endringer i måten vi organiserer hverdagen og arbeidslivet på. Det er bakgrunnen for initiativet vårt om at flere arbeidstakere skal kunne ha en mer fleksibel arbeidshverdag. Både for den enkelte arbeidstakers trivsel, for å redusere rushtidspresset på transportårene våre, og ikke minst, redusere omfanget av smittefarlige sykdommer.