En slik satsing er viktig at tre grunner: Det er viktig for næringsutvikling, det er viktig for klima og miljø, og det skaper sysselsetting. Midt inne i en pandemi som rammer helse, økonomi og arbeidsplasser, skulle man tro at det var viktige bidrag til et statsbudsjett.

Havnene er navet i næringsutviklingen mange steder langs kysten. I regjeringens nye havstrategi, «Ny vekst, stolt historie», siterer de OECD som anslår at de havbaserte næringene kan doble sitt bidrag til den globale økonomien innen 2030. Her ligger det altså enorme muligheter. Men dersom man skal hente ut potensialet i havet, trenger man også effektive og miljøvennlige havner.

Vi er inne i tiåret der vi enten lykkes eller mislykkes med å nå verdens bærekraftsmål. Innen 2030 skal vi redusere klimautslippene fra transport med minst 50 prosent i ikke-kvotepliktig sektor. Totalt står transport for 55 prosent av slike ikke-kvotepliktige utslipp. Det er derfor ikke nok med noen elektriske lastebiler – vi må flytte mer av godstransporten fra vei til sjø. Sjøtransport har allerede langt lavere utslipp, og ny teknologi vi sørge for å redusere det ytterligere de neste årene.

Norge er i en nedgangskonjunktur, og vi må investere i nye arbeidsplasser på både kort og lang sikt. Nedgangskonjunktur og en slakk økonomi gir gode muligheter for ekstra investeringer i infrastruktur – og man har tidligere pekt på dette som fornuftig investering gjennom oljefondet. Samtidig er kyst allerede underfinansiert med to milliarder kroner i forhold til det man har lagt opp til i Nasjonal transportplan (NTP).

Mange havner har gode investeringsplaner som de venter på å få realisert. Samtidig kan mye gjøres i sjøveiene (farledene) og på fylkesveiene inn til havnene. Sammen kan disse investeringene bidra til en mer forutsigbar og effektiv transportkjede langs den klimavennlige sjøveien. Og skape nye grønne arbeidsplasser i levende lokalsamfunn langs hele den langstrakte norske kysten.