Den 26. august 2020 er vi kommet fram til den tragiske merkedagen i vår lokale veibyggingshistorie. Da vil kommunestyret etter alle solemerker vedta at den nye innfartsveien til Tromsø skal bygges på vestsiden av Ramfjorden.
Etter all den informasjonen som våre kommunepolitikere har mottatt, sliter både undertegnede og svært mange andre med å forstå hvordan det er mulig at så mange av våre folkevalgte velger å ignorere de advarslene de har fått mot å bygge den nye E8 på fjordens vestside.
Jeg har aldri opplevd en politisk sak som er mer opplagt enn denne mht. valg mellom to alternativer. Den planlagte dobbeltkryssingen av fjorden er i seg selv et revynummer i særklasse. Først dreies veien fra øst mot vest, og så skal den gå tilbake til østsiden over ei håpløs bru, vel å merke gjennom den verste leirsuppa i hele fylket!
Kommunepolitikerne våre kan nå ikke lenger benekte at de, når alt kommer til alt, vet:
«Øst eller vest – hva er best?»
At den nevnte dobbeltkryssingen vil måtte bli sinnssykt mye dyrere enn en nærmest snorrett vei fra Sørbotn til Ramfjordmoen eller til Fagernes og senere videre til Ramfjordmoen. (Dagens kritiske veistrekning er Sørbotn-Fagernes).
At Hanslarsanes, mitt barndomshjem, som brua skal gå ut fra, gjentatte ganger har vært utsatt for leirholdige jordras, senest i begynnelsen av juni i år (samme dag gikk det to ras til på vestsiden av fjorden).
At jordmassene på vestsiden er så dårlig egnet til veibygging at vi står overfor en masseutskiftning som vil få en uforglemmelig plass i norsk veihistorie. Politikerne bør fortelle oss hvor de dårlige massene skal dumpes!
At de ved å stemme for vestre alternativ begår en forbrytelse av ufattelige dimensjoner mot natur og miljø.
«E8 i Ramfjorden skal «endelig» bygges»
At trafikksikkerheten vil bli den store taperen ved siden av natur og miljø. I tidens løp vil vei på vestsiden føre til en mangedobling av alvorlige ulykker. Landskapet på vestsiden vil gi oss en berg-og-dal-bane som ikke er en europavei verdig, og ei bratt islagt bru på glatte dager trenger neppe noen nærmere omtale.
Alt dette vet politikerne, og likevel stemmer de for vestre alternativ. Her settes etter mitt og mange andres skjønn hensynet til partipolitiske allianser over hensynet til våre etterkommere som skal arve innfartsveien til Tromsø. Spørsmålet kan virke i overkant uærbødig, men jeg stiller det likevel:
Om Arbeiderpartiet hadde stemt for øst og FRP og NTB for vest, hadde da Senterpartiet, SV og MDG, «Miljøpartiet», stemt slik de nå ligger an til å gjøre? Jeg oppfordrer de nevnte partier til å gå i seg selv og lete etter sannheten der istedenfor å la seg provosere for voldsomt av et spørsmål mange har stilt seg selv i den senere tid.