Rapporten Finansielt utsyn som ble utgitt av Finanstilsynet i juni 2020 er sterkt preget av koronakrisen som også har rammet norsk økonomi. Finanstilsynet er naturlig nok svært opptatt av bankenes soliditet og uttrykker stor bekymring for at krisen kan påføre norske banker store tap.

Følgende sitat fra rapporten underbygger likevel at norske banker er blant de mest solide i verden og at utgangspunktet forut for krisen er godt:

«Norske banker har et godt utgangspunkt for å bære økte utlånstap. Inntjeningen før tap, som er førstelinjeforsvaret, er god, og bankene er solide etter å ha bygd opp egenkapital i årene etter den internasjonale finanskrisen.»

I en analyse gjennomført av DNB Markets våren 2020 kom SpareBank 1 Nord-Norge (SNN) best ut av alle norske banker. Det kunne jo være fristende på denne bakgrunn å slå seg på brystet og si at SNN er Norges beste bank, i det landet som har verdens beste banker. Blir SNN da verdens beste bank?

Svaret på det er at i bankverdenen, som i sportens verden, er man ikke bedre enn sin siste prestasjon. 2019 var et eksepsjonelt godt år for SpareBank 1 Nord-Norge. Vi skal ikke være så beskjedne at vi ikke erkjenner at det ligger god og sunn bankdrift i bunn av dette, men det er likevel ingen tvil om at fordelaktige konjunkturer i Nord-Norge og store engangsgevinster i SpareBank 1 Gruppen var en vesentlig bidragsyter. En tidligere konsernsjef i SNN sa en gang at «når det går godt med Nord-Norge, går det godt med SNN». Det opplevde vi så definitivt i 2019.

Men så kom 2020

Akkurat da det økonomiske treet var i ferd med å vokse inn i himmelen, kom pandemien – og verden stengte mer eller mindre ned. Nå skriver vi straks september, men koronakrisen er langt fra over. Noen hevder sågar at det verste ennå står foran oss. Er det slik? Vel, det er helt umulig å spå videre utvikling. En vaksine eller en effektiv behandling kan endre alt ganske raskt, men enn så lenge er vi ikke der, og da er det grunn til å tro at det kan bli verre før det blir bedre.

I Nord-Norge har vi i begrenset grad vært rammet av korona. Få har vært syke og enda færre har dødd. Heldigvis! En svak kronekurs har hjulpet vårt eksportdrevne næringsliv, og en stor offentlig sektor og statlige hjelpetiltak har bidratt positivt. Det er likevel ingen tvil om at deler av næringslivet kjenner krisen på kroppen. Spesielt reiseliv og transport har vært hardt rammet, men også andre næringer har hatt det tøft.

Nå opplever vi igjen en urovekkende økning i smitten. Skulle smitten blusse opp for alvor og det blir en ny nedstenging vil det være katastrofalt for mange bedrifter. Men selv uten en ny nedstengning vil sannsynligvis flere bedrifter gå konkurs de neste månedene enn det vi har opplevd de siste årene. Mange spår at ledighetstallene vil forbli høyere enn før krisen, og slår det til vil det bli en strammere økonomi for mange. Over tid vil dette gi bankene økte tap, det vet vi av erfaring. Heldigvis ser det ut som om boligprisene og omsetningen holder seg oppe, men også dette kan endres dersom krisen forsterkes og vi får en langvarig internasjonal nedgangskonjunktur. Skulle vi oppleve fallende priser på verdensmarkedet, for eksempel på sjømat, så vil vår landsdel rammes mye mer direkte enn så langt i krisen.

Økonomisk værskifte

Det har vært økonomisk godvær i Nord-Norge i mange år, men vi ser nå mørkere skyer i horisonten og vi må alle forberede oss på at det kan komme tøffere tider. Norges Bank har satt renten ned til null, og dette bidrar godt i mange husholdninger og bedrifter. Det er likevel slik når det blir fjære sjø, som vi opplever i 2020, så dukker det opp litt av hvert i flomålet. Mange bedrifter og privatpersoner vil få trangere tider og bør vurdere både kostnadsnivå, forretningsmodell og ambisjonsnivå for å være rustet for det vi nå går inn i. Dette gjelder selvsagt også bankene.

I banknæringen har vi i løpet av de siste årene sett akselererende endringer i kundeadferden og det er helt klart mer krevende å drive bank enn det har vært de senere årene. Vi må hele tiden forbedre oss for å drive mest mulig effektiv, men samtidig i henhold til kundenes forventninger. Under koronakrisen har vi erfart at fysisk tilstedeværelse ikke er lenger er like nødvendig som tidligere, og vi har sett at bruken av kontanter har gått kraftig ned. Vi skal fortsatt ha fokus på å være der for kundene våre, men samtidig må vi alltid ha en forretningsmessig tilnærming til det vi driver med. Det er bare på den måten vi kan fortsette å være et selvstendig finanskonsern med hovedkontor i Nord-Norge.

Som Finanstilsynet påpeker er det viktig med solide banker i vanskelige tider. Heldigvis er SpareBank 1 Nord-Norge en solid bank med store reserver. Vi lever også i et skjebnefellesskap med våre kunder som gjør at vi ser verdien av å opprettholde aktiviteten i landsdelen. Vi må imidlertid, som våre kunder, sette tæring etter næring. Banken er nå inne i en strategiprosess der vi ser kritisk på vår virksomhet og hva som skal til for at vi også i fremtiden skal klare å levere på vår visjon – for Nord-Norge.