«Når de aindre elevan satt og rægna, satt æ sjøl som oftest og tægna», sa kunstmaler Synvis Nordin.

Gratulerer så mye Synvis! Endelig har du fått den påskjønnelsen og anerkjennelsen du så veldig har fortjent. Det skjer ved at du er antatt med maleriet «Heksebrenning» til neste års storslåtte åpning av vårt nye Nasjonalmuseum i Oslo.

Dit har det vært både en lang, kronglete og tornefull vei, ikke minst med tanke på den «ikke-interessen» som er vist deg opp gjennom årene fra vårt lokale, etablerte kunstmiljø. Vet ikke hvor mange ganger for eksempel Tromsø Kunstforening og Nordnorsk Kunstmuseum har fått tilbud om å vise din kunst, uten så mye å gi et tilsvar. Enda mer bedrøvelig, enn si besynderlig, er det å tenke på at disse to «tunge» kunstinstitusjonene, med all sin kunstkompetanse, ikke selv, og på eget initiativ, har benyttet anledningen til å ta kontakt med Nordin. Men bevares, det er selvsagt enda ikke for sent.

Da skal Hilde på Galleri Nord ha en stor takk for at hun lot Nordin slippe til i sitt galleri, med en storslåtte, retrospektiv utstilling i 2016, besøkt av ca. 3–4000 personer. Folkens: Vi må heie på, og med stolthet vise fram våre kunstnere!

Men la meg ta det hele litt fra begynnelsen av:

Synvis Glinn Nordin, mannen med dette rare og spesielle navnet. Sannheten er at han ved dåpen fikk navnet Tor Harald Birger Hansen, senere bare kalt Totto. Men som du selv en gang sa: «Æ måtte ta et navn som ingen andre hadde.»

Født og oppvokst i Strandveien 19 i Tromsø, senere i livet skulle det bli Karlsøy for «alle pengene», øya som skulle vise seg å bli så viktig og betydningsfulle både for mennesket og kunstneren Nordin.

Ditt møte med folkeskolen skulle både bli utfordrende og svært lite lystbetont, men du ga aldri opp drømmen din. Ungdomstida di skulle bli full av uro og påkjenninger, men du ga aldri opp drømmen din. Du nådde myndighetsalder og et voksenliv, som skulle bli preget av alkoholisme, fattigdom, uteliggerstatus og fornedrelse. Men du ga aldri opp drømmen din. Flammen som brant i deg fra første sekund, drømmen om å få leve ut dine kunstneriske ambisjoner og talenter, drømmen om å få male bilder, male, male, male. Drømmen som ingen skulle klare å ta fra deg, og som du selv en vakker dag tok tak i, og virkeliggjorde. Etter den dag har du ofret deg for malerkunsten, og det er det mange av oss som i dag er svært glad for.

Nå har heller ikke kunstens vei bestandig vært en dans på roser for deg, men igjen; du har aldri gitt opp. Å være selvlært, uten akademisk kunstutdannelse, og i tillegg velge en malerstil som nesten aldri har blitt godtatt som kunst i de rådene kunstmiljøer, gjorde at du opp gjennom årene har møtt mye motstand og «tommelen ned», hva din kunst angår. Men du har stolt på ditt prosjekt, og vært tro mot naivismen som kunstretning. Takk og lov!

Og heldigvis var det noen som la merke til ditt store talent, som støttet deg, som trodde på deg, og som sa at «en dag Synvis, vil rettferdighet skje, om det så får bli etter din død».

På tidlig 90-tall var du heldig, og fikk en svært god støttespiller og læremester i den svenske kunstmaleren Malte Nyberg. Like etter fattet kunstsamler Nordang i Oslo stor interesse for din kunst, som en av de få her i landet. Også han skulle får stor betydning for ditt arbeid, ikke minst økonomisk. Lokalt skulle det vise seg at kunstanmelder Helge Matland i avisa iTromsø viste stor interesse for ditt arbeide, og han gjorde hva han kunne for å promotere dine utstillinger og dine malerier.

Nevnes skal også en lokal gruppe med støttespillere, ikke minst de som jevnlig opp gjennom årene har kjøpt, samlet og investert i din kunst. Ditt store lokale nettverk for øvrig, og ikke minst din nærmeste familie, skal selvsagt også nevnes i denne forbindelse. Alle nevnt, ingen glemt.

Som den ekte «byrampen» du er, har du malt motiver fra byens sentrum slik du husket den fra 50 og 60-tallet. Dette er i seg selv en kunstskatt av stor historiske betydning, som byens befolkning for alltid vil være deg evig takknemlig for at du festet på lerretet. Ved hjelp av din fantastiske hukommelse, din kreative sjel og din store tekniske dyktighet, har du allerede etterlatt deg en mengde kunstverk av meget høy kvalitet, og av stor lokalhistorisk interesse. Så har du også vist at du gjennom dine motivvalg har stor forståelse for dem som er «nederst på rangstigen», og som samfunnsengasjert kunstner har du heller ikke gått av veien for å vise hva du mener om maktmisbruk og undertrykkelse generelt i vårt samfunn, nasjonalt som internasjonalt.

Jeg har hatt den store glede av å kjenne Nordin siden 2011. Det eneste jeg angrer på i den sammenhengen, er at jeg ikke fikk bli kjent med denne fantastiske mannen for lenge, lenge siden. Men det har heldigvis blitt fantastisk besøk på Karlsøy, i hans og Ningnoys gjestfrie hjem og i hans atelier, og det har blitt utallige kaffekopper og deilige wienerbrød på hans bopel i sentrum. Hans humor, fortellerevne, kunnskap, hjertevarme og hans meninger har alt vært et privilegium å få være en del av.

Norge har fostret svært mange dyktige kunstmalere. Synvis Nordin er en uten tvil en av dem. Sånn er det bare.