I disse dager tas nye viktige steg i det formelle planarbeidet for transportløsningene i nord som også inkluderer Nord-Norgebanen. Det blir et viktig arbeid og grunnlag for de nye investeringene som skal gjøres i landsdelen for jernbane, veier, havner og flyplasser i årene som kommer.
Høyre har vært en pådriver for at vi må satse og sammen med de borgerlige partiene har vi levert nærmere en dobling av samferdselsbudsjettet i Norge.
Enda viktigere har vi i samme periode fått til en tredobling av veibudsjettene i Nord-Norge. Det har vært helt nødvendig etter mange år med økende etterslep.
Det er verdt å merke seg at i nærmest alle år har budsjettstørrelsene mellom vei, jernbane, havner og flyplasser vokst noenlunde likt.
En satsing på jernbane i nord vil derfor først og fremst konkurrere mot jernbaneprosjektene ellers i landet. Da er det verdt å merke seg at Ofotbanen er landets mest lønnsomme jernbanestrekning og gjennom å være koblet til det svenske jernbanenettet har god tilgang til resten av Europa fra Narvik.
Det gir oss i nord gode argumenter.
Norges største utfordringer på jernbanenettet ligger i den sprengte kapasiteten på Alnabru i Oslo. Ofotbanen som tar godset gjennom Sverige til Europa slipper dermed unna denne flaskehalsen, samtidig som skinnene også går til Alnabru.
Allerede går 60 prosent av godset til vår landsdel gjennom Sverige på skinner.
«Hvor lang modningstid trenger Nord-Norgebanen?»
Jeg vet regjeringen nå har startet dialog med svenske jernbanemyndigheter og samarbeider om planer for videre utvikling. Tromsbanen som forlenger jernbanen videre fra Narvik ligger derfor nærmest realisering.
Samtidig blir det viktig med oppgradering og modernisering av Ofotbanen som er en viktig forutsetning. Dette skulle bane veien for bredere samarbeid i landsdelen og et felles løft.
Den viktige satsingen på utbedring av veiene vil de nærmeste årene stå sentralt. God kapasitet på jernbane, havner og flyplasser krever gode veier som varene uansett må fraktes på. Europaveiene og riksveinettet satses det på og de blir stadig bedre. Nylig har vi fått på plass Nordnes og Sørkjostunnelene og snart startes arbeidet med tunnel gjennom Kvænangsfjellet.
Etter den lille avsporingen fra FrP/SV i Stortinget er NNB-saken tilbake på skinner
Etterslepet går ned.
Mer utfordrende er det på fylkesvegene som fylkeskommunene har ansvaret for. I Troms og Finnmark har fylkeskommunen de senere årene fått en økt overføring på 200 millioner årlig i tillegg til de milliardene som staten overfører til drift av alle oppgaver, inkludert vei.
Det er behov for at vi fra Stortinget fortsetter opptrapping av veisatsingen, men det er også behov for at fylkeskommunen prioriterer pengene som overføres til kjerneoppgaver som samferdsel og skole.
Selv om etterslepet er om lag 8 milliarder på fylkesvegene, så er det mulig med målrettet satsing på de næringsveiene som betyr mye for samfunnsutviklingen og som vil koste langt mindre. For å stimulere til dette trapper vi nå opp en ekstra tilskuddsordning for næringsveier fra nasjonalt hold.
Vi har utforende tider i Norge nå med den pågående pandemien som rammer en hel verden. Samtidig vet vi at det kommer en vaksine og en hverdag etter dette.
Før krisen inntraff hadde vi rekordlav arbeidsledighet og økonomisk vekst. Forhåpentligvis kommer vi raskt tilbake dit etter normaliseringen har fått feste i samfunnet igjen. De mange mulighetene og ressursene vi har i vår landsdel krever derfor videre satsing for at potensialet skal tas fullt ut.
I Troms og Finnmark Høyre er vi derfor klar på behovet for satsing på både jernbane og vei. Slik legger vi grunnlaget for flere private arbeidsplasser, vekst, utvikling og tilflytting av unge dyktige ildsjeler som vil satse i nord.