Senterpartiet går til valg med en politikk som skal ivareta landbruk, beitemark, reindrift; altså primærnæringen. Et parti som skulle være det mest nærliggende og stemme på for alle som har med primærnæringene å gjøre.

Dessverre har den fine grønne firkløveren gjennom Arctic Center-saken mista sin troverdighet.

Deler av SP fremstår i Arctic Center-saken som et resultat av en politisk hestehandel der makt og posisjon står sentralt. Å pirke borti dette er en upopulær sak, men fra vårt ståsted i Arctic Center-saken og følgende konsekvenser, så er ikke dette greit.

Arctic Center-saken har pågått i snart 40 år! Den har påvirket og preget oss hver dag, hver uke, hver måned og hvert år siden januar 1982. Den har vært oppe til behandling utallige ganger, i komiteer, råd, kommunestyre og byråd. Forskjellige planer, upresise og ufullstendige kart med bevisst strategi på feilinformasjon og villedning for oppnå politisk medhold.

Vi og mange andre har sendt inn innsigelser, protester og merknader i mengder i alle år. Er de blitt lest?

I denne omgangen har vi som berørte og tilgrensede grunneiere prøvd å få kontakt med medlemmer av SP og medlemmer av kommunestyregruppa. Det har vist seg å ikke være enkelt. En i SP kommunestyregruppe sa de hadde hatt kontakt med begge parter, Arctic Center og Bevar Finnheia.

Nå skal det sies at Bevar Finnheia gjør en fantastisk jobb med å belyse alle sider ved en utbygging. Men, dette er en støttegruppe for Finnheia, ikke en berørt part. Noen medlemmer i SP-gruppa er historieløse og mangler viten om saken. For oss er dette svært skremmende.

Vi vet at SP er delt i saken. Her er det også medlemmer som virkelig har satt seg inn i sakens helhet, og som står støtt.

Reguleringsplanen til alpinanlegget gikk gjennom i 2007 på uriktig grunnlag. Hovedplanen til Arctic Center ble delt opp i flere byggetrinn for å unnslippe konsekvensutredning. Den gang var det krav på KU til alle prosjekter over 50 millioner.

Arctic Center klarte å unngå KU siden alpindelen ble til første byggetrinn, og dermed kostnadsberegnet til bare 39 millioner. I dag er dette alpinanlegget kalkulert til flere hundre millioner, med de konsekvenser en slik stor utbygging har.

Vedtak på ekspropriering ble gjort plutselig i byråd 8. mai 2014. Politikerne hadde svært liten kjennskap til både areal og terreng og ingen hadde vært på befaring i området.

Vi ble et par dager etterpå spurt fra en sentral politiker i AP om hvor mye vi egentlig ble berørt? Vedkommende hadde ikke sett på kartet engang. Bruksretten til areal til alpinanlegget gjelder kun vinterhalvåret. Altså er det ikke tillatt med tilrettelagt sommeraktivitet.

Når det gjelder eiendommene som hyttelandsbyen er planlagt på (66/4), så er det som kjent i et sårbart og rødlistet myrområde. Eiendommene ligger som en øy i midten av alle de andre eiendommene, hvor alle er imot utbyggingen.

Arctic Center planlegger videre sin virksomhet utover hva de har fått ervervet seg gjennom ekspropriasjon. De planlegger videre på annen manns grunn som om det var deres egen. Hvor er avtalene til de berørte? Vil det bli flere rettssaker som ender med at Arctic Center erverver seg landområdene fra folk, med Tingretten som gavmild skjenker? Har politikerne oversikt over eiendomsgrensene og hvilke avtaler som ligger til grunn?

Innsigelsene og merknadene har vært mange, veldig mange. Alvorlige konsekvenser og utfordringer, som ved en utbygging vil gjøre bygda vår om til en bydel på størrelse med Åsland eller Slettaelva, i tillegg til et ødelagt og forbygd fjell.

Vi er pr. i dag cirka 70 hus på en strekning på fem kilometer fra Håkøybrua til Sørbotn ved elva. Skal vi leve i en byggeplass med anleggsarbeid, flere hundre tusen lastebillass med masseforflytting etter veien og hyttebygging i mange år fremover? Vi har i pr. i dag en trafikk og et støynivå som er langt over grensen for greit. Det har i en mannsalder vært byggestopp for vanlige folk.

Vi driver vår eiendom og vi har beitedyr i marka her. Vi driver også med småskala turistutleie. Gjennom de elleve årene med turistvirksomhet har det aldri vært noen som har ønsket seg noe annet enn naturopplevelser, lyset vinter/sommer, uvær og det å se og prate med helt vanlig folk. Altså oppleve Tromsø og ekte tromsøidentitet. Når vi har fortalt om disse planene til besøkene har de vært rystet.

Er vi i Tromsø mest opptatt av å være større en stor, for egentlig har vi dårlig tro på oss selv? Gigantomani kjennetegner mangt og meget her.

Vi vil vises på kartet og omtales ute i den store verden. Men dessverre er ikke all omtale nødvendigvis god omtale. En ting er at det dukker opp forretningsfolk med spekulative planer, men det verste er at politikere lar seg påvirke til å gå god for disse.

Politikere som aldri har vært ute i marka her, aldri vært på befaring eller faktisk ikke har satt seg inn i verken kart eller hvordan dette vil se ut i virkeligheten.

Politikere som godtroende har latt seg forføre. Arbeidsplasser er jo noe som slår an i de politiske kretser. Da er landbruk og reindrift, historiske verna områder, manglende vann, elgbeite, miljø og naturødeleggelser og store trafikkutfordringer uviktig.

Som skrevet over har bygdefolk i Håkøybotn jobbet mot dette i snart 40 år. Vår families eiendom 68 3/64 er den som er mest berørt.

Den er delt av på midten til alpindelen og vi grenser hele veien i sør mot Roald Skogvik 66/4. De som har vært aktiv for, er de som har økonomiske interesser i og selge og som heller ikke bor eller bruker eiendommene, med unntak av Roald Skogvik som bor her.

Vår familie og slekt har vært nøysomme folk. Vi har lært å sette pris på det vi har og det vi har rundt oss. Det gleder oss også stort at det er så mange av Tromsøs befolkning som har oppdaget denne verdien av Finnheia og fjellet. Folk som kommer hit flere ganger i året, med barn, venner eller alene. Naturen er ren og urørt og en kan ha følelsen av og være alene i dette landskapet.

En utbygging, uansett om den blir minimert, vil rasere og ødelegge, ikke bare Finnheia og fjellet, men hele området i flere kilometers omkrets for all evighet. Da er det ingen vei tilbake.

Politikere som stemmer for planen til Arctic Center, stemmer for en total rasering av bygda i Håkøybotn, i tillegg til våre nabobygder sin natur, miljø og utmark i all evighet. De stemmer også for å frata Tromsøs befolkning noe av det beste og mest tilgjengelige turområdet, spesielt for vinterhalvåret!

Risikoen er også et fremtidig utfall der hele prosjektet blir solgt. Da er det ingen garanti for at planene ivaretas av norske hender, og lovnadene om arbeidsplasser ryker til fremmede og ut av kommunen.

Enhver politiker bør tenke seg grundig om. Konsekvensene er så alvorlige at de strider mot Norges Grunnlov.

Er politikerne virkelig villig til å ha dette på sin samvittighet?

Med hilsen Sylvi Viken Johansen, på vegne av familien, Holemark Gård, gnr./bnr. 68/3 og 68/64, Håkøybotn.

Grunneier Sylvi Viken Johansen. Foto: Tom Benjaminsen