I Norge er det bred politisk enighet om at vi skal ha monopol på salg av sterkøl, vin, hetvin og sprit. Og enigheten er bred om at det er staten som skal stå for serveringen, i ordnede og kontrollerte former.

Vinmonopolet er sågar populært også langt inn i de politiske og liberale kretser der ordet monopol i nær sagt alle andre former fremkaller både eksem, brekningsfornemmelser og ondt i ideologien. Når vi da faktisk har et monopol, er det helt meningsløst å operere med et parallellunivers, der attpåtil store pengesummer sendes utenlands til den tyske Heinemann-familien, som i realiteten melker den lukrative taxfreehandelen, og indirekte vår egen velferdsstat. Vi kan i det minste la det være et monopol over hele fjøla, der alle inntekter går til staten

Jeg er svært liberal når det kommer til alkohollovgivning, og lar meg fortsatt irritere av gardiner som trekkes ned over butikkhyllene med øl, etter et gitt klokkeslett lokalpolitikere har blitt enige om, og som gjerne er nokså tilfeldig og et resultat av en hestehandel over noe helt annet.

At Vinmonopolet har måttet stenge dagen før helligdag, på valgdag osv. er også pietistisk tullball, akkurat som at vi ikke fikk kjøpe brennevin på barer eller restauranter på søndager før. Tøysete symbolpolitikk alt sammen, og fornuften har da også seiret over noe av denne dumheten med årene.

Når det kommer til taxfree, er det likevel bare absurd, og det er iallfall helt umulig å se i sammenheng med statens ønsker om å passe på folkehelsa. Én sak er at ordningen i seg selv er direkte motiverende til økt alkoholkonsum. Uansett når på døgnet flyet ditt lander, sluses du gjennom pallevis med alkohol til kraftig rabatterte priser.

Det er altså noe som velsignes av de samme myndighetene som samtidig gir profesjonelle utesteder prikkbelastning (med påfølgende trussel om å ta fra dem bevillingen) om de legger en ølmeny på bardisken eller henger opp en tegnet plakat som viser et alkoholmerke. Hysteriet er helt på viddene.

Taxfree, derimot, er noe ganske annet. Her skal det flyte av billig alkohol og tobakk, som om det er en menneskerett. Alkoholen skal du dessuten eksponeres massivt for. Det mest uforståelige med dette er uansett at den surrealistiske koblingen med at man skal belønne de som reiser mye til utlandet med billige rusmidler.

Man innfører flyseteavgift som rammer folk bosatt utenfor togforbindelse, som av forskjellige grunner er nødt til å bruke fly for å bevege seg innenlands, og tilbyr samtidig andre å tjene inn hele helgeturen sin til Berlin, København eller Roma med å handle sigaretter, snus og fulle bærenett med sprit, vin og øl. Til alle døgnets tider. Og på helligdager.

For ikke å glemme bergene med billig sjokolade, lakris og andre sukkerinnholdige søtsaker myndighetene, med Bent Høie i spissen, er troverdig og alvorstynget bekymret for i alle andre sammenhenger. Men partiene på høyresiden er så ideologisk forknytt straks noe kan kalles avgiftsfritt, at de mister fornuften som om de hadde gått amok blant pallene med Black Friday-priset akevitt i literflasker.

Det åpenbart absurde med taxfreehandel vil derfor ikke forandre seg overhodet om Vinmonopolet tar over salget, det vil bare bli litt mer systemlogisk, i og med at man da vil få et faktisk monopol forbeholdt én og samme bedrift. Konseptet taxfree vil derimot fortsatt være like meningsløst.

Noen mener det er viktig å opprettholde ordningen, fordi dette skal finansiere driften av norske småflyplasser. Avinor er veldig opptatte av dette, at under 10 av landets flyplasser egentlig går med underskudd, og at taxfree er med å bremse mot dette. Dette var forresten aldri et tema da Luftfartsverket i 2003 ble Avinor. Tallet på flyplasser da og nå er fortsatt det samme. Sånn for ordens skyld. Og det ser ikke ut til at flyplassene bygges særlig ned for tiden heller.

At nedlegging av taxfree skal gjøre lufthavnøkonomien usikker er i beste fall syltynn. Hvis ruskonsumet til godt bemidlede nordmenn som reiser mye utenlands er det som skal til for å opprettholde infrastrukturen på flytrafikken her til lands, er vi sannelig inni en bedrøvelig blindgate. Da må vi finne andre finansieringsmodeller.

Hvis avgiftsfrie rusmidler, billig godteri og tyggegummi likevel er det som skal til for å tjene inne sårt tiltrengt overskudd, kan vi like godt også innføre det på andre områder av samfunnet der vi sliter med å hente inn overskudd. Høgskoler og universiteter, sykehus, kulturhus, og langs dyre motorveier bør det da, hvis vi følger dette premisset, sporenstreks opprettes masse taxfreebutikker, som et raft alternativ til bompenger.

Et annet kronargument for å beholde taxfree-systemet er at varene uansett er avgiftsfrie i utlandet, og at man derfor kan kjøpe dem der i stedet. Ja, men så reis til utlandet, da. God tur! Og drass med deg poser med alkohol og røyk, innenfor en satt kvote. Det er for øvrig ikke bare å kjøpe seg f.eks. en bil i utlandet og cruise den gjennom grensekontrollen uten å betale avgifter.

Taxfree handler ikke om individuell frihet eller muligheten til å ta egne valg. Taxfree er derimot en anakronisme, ei stupid ordning som har gått ut på tiden, og som attpåtil favoriserer dem som allerede har mer penger enn andre, og som velger den minst miljøvennlige måten å reise på. En avvikling av taxfree vil styrke Vinmonopolet og norske arbeidsplasser, det vil demme opp mot handelslekkasje og attpåtil gi en ønsket miljøgevinst. Det er på høy tid å avskaffe hele ordningen.

PS: Dette er en omskrevet versjon av en kommentar som ble publisert i 2018