Regjeringens fortsatte nei til åpning av hele breddeidretten sist fredag, er ikke bare uforståelig, men og forferdelig trist. Det har åpenbart gått prestige i det, eller så er det en bunnløs kunnskapsmangel om breddeidretten og frivillighetens evne til å håndtere utfordringer, og betydning breddeidretten har i hele landet.

Regjeringen Solberg mener at det fortsatt ikke er trygt å åpne opp for breddeidretten. Det betyr at fotballen fra 3. div herre og nedover, og 2. divisjon damer og nedover, verken trener normalt eller langt mindre spiller kamper. Noen tenker kanskje at det er vel ikke så farlig. Vel, farlig er det jo ikke, men ganske så uforståelig, noe det har vært helt siden i juni da man begynte å åpne opp samfunnet gradvis inn i juli, og der det fra faglig hold også ble vurdert som fullt mulig.

Det er vanskelig å forstå at det var viktigere å åpne opp for svenskehandel og sydenturer i sommer, enn for breddeidretten. Når vi også ser hva det medførte av smitteimport, blir det desto mere uforståelig at breddeidrett under kontrollerte former med ansvarlige arrangører og klare systemer for smittevern skal være uaktuelt. I Finland og Danmark har man åpnet for breddeidrett, uten at det har medført store smitteutbrudd.

Det er vanskelig å se annet enn kunnskapsløshet og at det har gått prestisje i det fra regjeringens side, overfor breddeidretten og alle som er opptatt av breddeidretten. Smittevern vil la seg overholde, akkurat som toppidretten og barneidretten har klart, som man sa allerede i juni. Breddeidretten med frivilligheten, dugnadsinnsats, folkehelse og møteplasser er tydeligvis ikke like viktig for regjeringen. Det er et trist nederlag for sunn fornuft og det finnes knapt noen faglige argumenter, da det svært så sjelden er store mengder med folk i pølsekø på 4.-divisjonskamper i Bjørnevatn eller Salangen.

For fotballens del handler det om minst 50.000 spillere og 2.565 lag i landet som verken kan trene eller spille kamp som normalt, det handler om idrettslagenes aktivitet og risiko for frafall, det handler om frivilligheten og lokalsamfunn som fratas muligheten til å gjøre det man er best på, nemlig bidra til gode lokalsamfunn, folkehelse og møteplasser innen trygge rammer. Man kan bli oppgitt av mindre.

Det er trist, veldig trist, at kunnskapsløshet og prestisje skal være styrende for regjeringens holdning til breddeidretten. Vi har alle stilt opp i koronadugnaden og gjør det fortsatt, men dugnad forutsetter at det er forståelig det man ber om, og at det oppleves som at vi trekker i samme retning. Regjeringens konsekvente nei til breddeidretten oppleves av mange som et lyskespark mot dugnadsånden vi fortsatt vil trenge framover. Situasjonen nå er en trussel mot breddeidrettsklubbenes aktivitet og framtid, og ikke minst en trussel mot rekrutteringen til breddeidretten som vi bare kan ane konsekvensene av, og det kunne vært unngått. Det er skuffende av regjeringen, det er trist og vi burde kunne forvente mer og bedre fra landets regjering, Erna Solberg.