Konfirmantene i Kautokeino fikk en tordentale fra sogneprest Bjarne Gustad på konfirmasjonsgudstjeneste nå i august. Talen inneholdt påføring av skyld og skam rundt abort, skilsmisse, kjønnsoperasjoner og homofili, samt en oppfordring om å ikke godta Norges lover sånn som de er. Det var med stor bekymring jeg lyttet til det som ble sagt til ungdommen i Masi, og jeg ble oppriktig lei meg på vegne av de unge menneskene som måtte høre på talen under konfirmasjonsundervisninga. Ungdom er allerede i ei sårbar tid i livet, om ikke de skal måtte sitte å ta innover seg en preken der de får beskjed om at de er «ugudelige» dersom de forelsker seg i noen av samme kjønn. Retten til selvbestemt abort står sterkt i Norge og skal ikke rokkes ved. Det er en utrolig viktig lov som sier at det er opp til hver enkelt kvinne å selv bestemme over egen kropp. Å ta abort er ikke et enkelt valg, og jeg er glad for at vi lever i et land der man kan velge selv om man vil ha barn eller ikke. Alle skal ha frihet og trygghet til å være den de er og elske den de vil. I et likestilt samfunn skal man kunne leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og kjønnsuttrykk. Alle barn og unge skal få vokse opp med trygghet og frihet til å ta sine egne valg. For at vi skal få det til trenger vi mer kunnskap og åpenhet, og mindre skyld og skam. Skilsmisse er helt vanlig i dag. Mange barn vokser opp med skilte foreldre. Disse barna er ikke noe annerledes enn barn som vokser opp med foreldre som er sammen. Mange unge kan i fremtida stå i skilsmisse selv når de blir voksne, og det er mange ulike grunner til at ektepar går fra hverandre. I konfirmasjonsprestens øyne blir skilsmisse fremstilt som først og fremst kvinnen sitt ansvar, og at det skyldes «kvinnelist». At kvinner lokker andre menn til seg fordi de har et ønske om å bytte ut mannen sin med en finere mann. Som mann må det være utrolig enkelt å forholde seg til en sånn sannhet. Som kristen selv er jeg rystet over det generelle menneskesynet til konfirmasjonspresten i Masi. Vi tror åpenbart ikke på det samme, vi to. Der jeg mener at kirken har et viktig ansvar for å godta alle mennesker sånn som de er, mener tydeligvis han at det er en viktigere oppgave å lære ungdom hvordan de ikke bør være og hva de ikke bør gjøre. Jeg synes ikke lovene våre er «ugudelige», jeg mener de er tilpasset den tida vi lever i nå. Jeg tror Gud godtar oss akkurat sånn som vi er, uansett hvem vi forelsker oss i. Og jeg tror at Gud mener at alle barn er like mye verdt selv om de vokser opp i to hjem i stedet for ett. Kjære ungdom i Troms og Finnmark: Vi lever ikke i en syndig verden. Vi er på mange måter heldige som har kommet så langt som vi har i flere av disse sakene, men som dere hører har vi enda lang vei å gå. Det er ikke en synd å ta abort. Det er ikke noe galt i å skille seg. Hvis du er homofil så er det helt i orden. Hvis du er født i feil kropp skal du bli møtt med forståelse. Du er god nok akkurat sånn som du er. Det er ikke deg det er noe feil med, det er holdningen til konfirmasjonspresten din. Og heldigvis er det ikke kirka som bestemmer hva slags lover vi skal ha i landet vårt.