Debatt:

Felles løft for Nord-Norge

«Fallende folketall gjør at hver eneste nye innbygger representerer en stor ressurs som det er viktig å ta godt imot og bidra til trivsel og bolyst i nord», skriver forfatterne av debattinnlegget.

Illustrasjonsbilde.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

meninger

Etter mange år med positiv utvikling i Nord-Norge står vi nå foran nye utfordringer. En negativ befolkningsutvikling forsterkes av bremsen i norsk og nordnorsk økonomi grunnet koronapandemien. Det positive er at vi, i motsetning til de fleste andre land, har en svært god nasjonaløkonomi i møtet med mer krevende tider.

Nå, ved inngangen av høsten 2020, er det mer enn 9.000 som er helt arbeidsledige i Nordland, Troms og Finnmark. I 2. kvartal hadde vi en nedgang i folketallet med 900 personer. Viktige næringer som reiseliv, hotell og restaurant har hatt en svært utfordrende vår og sommer – en situasjon som ser ut til å vedvare. Heldigvis er det også slik at andre viktige næringer som oppdrett og varehandel går godt. En serie nasjonale krisepakker har begrenset skadene, men de langsiktige virkningene kan selv ikke betydelig bruk av oljepenger forhindre.

Mange av megatrendene er nasjonale og internasjonale som ikke er mulig å styre unna. Koronapandemien illustrerer det bedre enn noe annet: et godt helsevesen og dyktige nordnorske kommuner har gjennom målrettet innsats og et godt samarbeid begrenset smitten i nord, men det økonomiske tilbakeslaget som følge av pandemien rammer oss nesten like hardt som resten av landet fordi vi har en eksportorientert økonomi og er en stor internasjonal reiselivsaktør.

Som ledere for tre store nordnorske institusjoner, kjenner vi et stort ansvar for å bidra til at landsdelen skal komme seg gjennom denne krevende perioden.

Et godt og virkningsfullt tiltak, hvor vi alle kan bidra, er å fremsnakke den landsdelen vi bor i og er en del av; Nord-Norges attraktivitet vil øke om 480.000 mennesker i nord bruker mer tid på å snakke om muligheter og det gode liv i nord fremfor intern rivalisering og mistenksomhet mot naboen.

Fallende folketall gjør at hver eneste nye innbygger representerer en stor ressurs som det er viktig å ta godt imot og bidra til trivsel og bolyst i nord. Hvordan kan landsdelens egen bank og våre to universitet bidra til attraktivitet og utvikling av landsdelen?

Gjennom Samfunnsløftet bidrar Sparebank1 Nord-Norge til økt bolyst og trivsel i alle deler av landsdelen. Over de siste ti årene har mer enn to milliarder kroner bidratt til realisering av store og små prosjekter i lokalsamfunn i nord. Samfunnsløftet understøttes av en dedikert satsing på kunnskap; gjennom samarbeid med nordnorske kunnskapsmiljøer fremskaffes fakta, tall og analyser om utviklingen i Nord-Norge. Målsettingen er ambisiøs; å etablere et felles kunnskapsgrunnlag for å definere felles problemstillinger og finne felles løsninger. Også her er behovet for samarbeid sentralt. Landsdelen er stor med tanke på geografi, men liten målt i antall mennesker. Skal vi hevde oss i en stadig sterkere og større global konkurranse må vi gjøre det sammen.

Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet har til sammen cirka 23 000 studenter og et bredt og variert utvalg av studietilbud på til sammen ti steder. I tillegg kommer desentralisert, nettbaserte studietilbud, herunder også videre- og etterutdanning, som gjør at unge og eldre studenter kan velge campusbaserte utdanninger eller nettbaserte utdanninger der de bor.

Høyere utdanning spiller en svært viktig rolle for utviklingen av vår landsdel, spesielt nå som vi ser at mange arbeidsplasser er i ferd med å forsvinne. De som har mistet jobben sin i kjølvannet av koronapandemien, kan styrke fremtidige jobbmuligheter ved å ta universitetsutdannelse og derigjennom posisjonere seg til et arbeidsmarked i stor endring. Vi vet at mange næringslivsaktører sliter med å rekruttere kompetent arbeidskraft. Hvis vi alle bidrar til et felles løft for at flere fra Nord-Norge tar høyere utdanning ved Nord eller UiT, kan vi klare å sikre den kompetansen som samfunns- og næringslivet trenger. Kandidatundersøkelser viser at mer enn 70 prosent av studentene blir i nord etter endt utdannelse, de får relevant arbeid og bidrar til økt kompetanse i arbeidslivet i nord.

Forskningen ved universitetene bidrar med resultater som kommer til nytte i næringslivet og offentlig sektor både som direkte innovasjoner i eksisterende arbeidsliv og som nye bedriftsetableringer. Her har Sparebank1 Nord-Norge også avgjørende betydning, da bedriftsetableringer eller endringer i etablerte bedrifter krever kapital, finansiering og samarbeid med banken.

Både Sparebank1 Nord-Norge og universitetene er viktige og nødvendige innsatsfaktorer for utviklingen av Nord-Norge. Ved å skape bolyst, bidra til felles stolthet og tro på landsdelen, et godt utdanningstilbud og et arbeidsmarked som etterspør kompetanse, da tror vi at flere vil bli i nord, flere vil flytte til nord og flere utflyttere vil flytte hjem til nord.

I sommer har mange fra sør oppdaget kvalitetene i nord. De har oppdaget et Nord-Norge fullt av ressurser, av muligheter og en befolkning med stolthet, fremtidstro og bli-lyst.

Til slutt vil vi komme med en oppfordring til næringslivet, offentlig sektor og nasjonale politikere om å legge til rette for en enda større internasjonalisering av Nord-Norge. Det er trolig ikke nok at vi stopper fraflytting og bidrar til økt tilflytting fra andre deler av landet for å dekke eksisterende og fremtidig behov for kvalifisert arbeidskraft. Vi må også evne å tiltrekke oss kompetent arbeidskraft gjennom tilflyttere fra andre land som anser Norge og Nord-Norge som et attraktivt sted å bo og arbeide.

Kompetanse, innovasjon og kapital gir det beste grunnlaget for en bærekraftig utvikling for og i Nord-Norge. Sammen kan vi bidra til å øke attraktiviteten, bolysten, konkurransekraften og et robust arbeids- og næringsliv i Nord-Norge.