DEBATT:

Maska faller for Nordkalottfolket

Runar Myrnes Balto svarer på Toril Bakken Kåvens innlegg.

SVARER: NSR-lederen svarer Toril Bakken Kåven.  Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

meninger

Sametinget har i slutten av august behandlet prinsipper for nordområdepolitikken. Et stort flertall er enige om at politikken må dreies til å handle om oss som bor i nord, og ikke hvilke ressurser som kan hentes ut herfra for å gjøre kapitalister enda rikere. Dessverre er det krefter på Sametinget som bruker saken aktivt for å undergrave hele fundamentet for samenes rettigheter og urfolksrettigheter generelt.


DEBATT:

Ett folk kan ikke bestemme over de to andre 

«Regjeringen må si nei til forslaget fra NSR, Arbeiderpartiet og Senterpartiet på Sametinget om at vi samer skal ha vetorett i utmarksspørsmål.»


Sametingsråd Silje Karine Muotka fra NSR fått med seg et bredt på flertall på Sametinget bak et tydelig krav for en politikk som skal handle om oss som bor her, med ambisiøse planer for at vi skal kunne både eie boliger og ha arbeid. Dette inkluderer oss samer, som må kunne videreføre vårt livsgrunnlag.

Utrolig nok blir denne saken brukt av partiet Nordkalottfolket for å gyve løs på hele det rettslige grunnlaget for samene som urfolk, blant annet i et leserinnlegg i iTromsø publisert 7. september. I en episode av avisen Ságat sin podkast Diggipodden fikk Norkalottfolkets Toril Bakken Kåven et mikrofonstativ der hun uimotsagt fikk hamre løs mot NSR og Sametingsrådet.

Fra dette avslørende «intervjuet» der Kåven blant annet uttaler at «Nordkalottfolket kan ikke gå med på fritt og forhåndsinformert samtykke» som grunnlag for Nordområdepolitikken, får vi forståelsen av at hun altså ikke støtter at samene sitt livsgrunnlag skal være beskyttet av urfolksretten. For dette synet blir Kåven og Nordkalottfolket omfavnet og spredt i sosiale medier av Jarl Hellesvik og hans anti-samiske organisasjon EDL.


DEBATT:

Vi trenger et godt partnerskap for lærerutdanning

Vi har lenge vært kjent med at det er en vanskelig situasjon i skolene i landsdelen fordi det er mangel på kvalifiserte lærere. Særlig gjelder dette for 1.–7. trinn, de viktige årene da grunnlaget for læring legges. Dette er en stor utfordring, skriver rektor og dekan ved UiT.


Over lengre tid har det vært tydelig at Nordkalottfolket ønsker å svekke vernet til samiske rettigheter og spesielt reindrifta. 15. mai uttalte Nordkalottfolkets Vibeke Larsen (tidligere sametingspresident for AP) i Nordnorsk debatt at «vi må tørre å knuse noen egg for å skape arbeidsplasser». Det ble ikke sagt rett ut, men i konteksten var det klart hva de mente. Eggene som skal knuses er reindriftas rettigheter.

Konfrontert med politikken sin på talerstolen på Sametinget, forsvarer Toril Bakken Kåven seg med at man ikke vil slå hånda av naboen i nord. Men det er åpenbart at dette prinsippet ikke gjelder hvis naboen driver med reindrift og «holder egg i hånda». Kåven sier at dette er et politikkområde hvor Nordkalottfolket skiller seg fra NSR. Det har hun rett i. NSR går ikke med på å lage omelett av samiske rettigheter.


DEBATT:

«Restitusjon – en rettsregel for å reparere urett overfor urfolk»

Karasjokutredningen vil trolig også ha relevans i andre forhold der samer i nyere tid er fratatt bruk og herredømme over tradisjonelle naturbruksområder.


Retten til fritt og informert forhåndssamtykke er ikke noe nytt. Det er ikke noe vi i NSR har funnet på. Det følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, menneskerettsloven og urfolkserklæringen. Dette prinsippet skal bidra til at urfolk kan ha reell deltakelse i saker som påvirker dem og det arealet de lever i. Urfolk skal kunne på et fritt og informert grunnlag gi eller ikke gi sitt samtykke til prosjekter og tiltak som påvirker dette urfolket. Det er et rimelig prinsipp, og ikke noe vetoprinsipp.

Støtter ikke Nordkalottfolket opp om folkeretten, som er selve grunnlaget for at vi i dag har Sametinget? Det er i så fall svært urovekkende og skummelt, og betyr at bevegelsen som kjemper mot samiske rettigheter har fått et fotfeste på Sametinget og at de nå også utrolig nok opplever støtte for dette reaksjonære synet fra en tidligere sametingspresident.

Tidligere i år gikk de imot konsultasjonsloven som skal sikre at samene får delta i beslutningsprosessen i saker som angår dem, og i forrige uke gikk Nordkalottfolkets sametingsrepresentant Kjellrun Wilhelmsens hardt ut på Sametinget mot samisk skilting midt i det samiske kjerneområdet i Porsanger, og ba om et «samisk-fritt område» langs Børselv.


DEBATT:

«Statsministeren og sametingspresidenten»

Hvilke store politiske seire kan Aili Keskitalo som sametingspresident, føre inn i sin CV? Det dreier seg om viktige enkeltseire som alle bygger på NSRs og myndighetenes felles historie-, kultur- og politikkforståelse, skriver forfatteren av innlegget.


Gjennom lanseringen av den nye nordområdepolitikken faller maska og Nordkalottfolket viser sitt virkelige samepolitiske ansikt. Dessverre for samiske samfunnet, legger de seg tett opp til den anti-samiske politikken som EDL og Hellesvik fører