Debatt:

Generasjonskløft i boligmarkedet

«De siste 15 årene har boligprisene i Norge steget med rundt 130 %. Trenden er tydelig, også i Tromsø», skriver forfatteren av debattinnlegget.

Illustrasjonsbilde.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

meninger

Hvorfor skal vanlige folk betale titusenvis av kroner for drittleiligheter, mens boligspekulantene håver inn penger? Vi må ta grep nå for å ikke miste en hel generasjon utenfor boligmarkedet.

På instagramkontoen @min_drittleilighet forteller en leietaker i Tromsø om å måtte bruke støvler for å gå på do, fordi de hadde huseiers kloakk flytende i en kjeller i en uke før det ble rydda opp. Prisen? Åtte tusen i måneden, pluss strøm.

Skattereglene gjør bolig til et av de gunstigste investeringsobjektene. Det gjør at boliger er til for spekulanters profitt og ikke for at folk skal ha et tak over hodet. I stedet for å eie selv, må unge ta til takke med å leie leilighet til blodpris hos de samme boligspekulantene. Ofte er leieprisen til og med høyere enn kostnaden ville vært dersom man betalte på et lån. Slik opprettholdes den onde sirkelen.

De siste 15 årene har boligprisene i Norge steget med rundt 130 %. Trenden er tydelig, også i Tromsø. Som iTromsø har satt fokus på, kan ikke sykepleieren Cecilie Uteng, i fast jobb og en halv million i inntekt, komme seg inn i boligmarkedet. Det må tas tøffe grep.


Cecilie tjener en halv million og får ikke kjøpt bolig i Tromsø

Etter fire år på boligjakt i Tromsø har sykepleier Cecilie Uteng nesten gitt opp å finne en bolig hun har råd til. – Det er frustrerende å bli slått ut av budrunden i det øyeblikket den starter.


En av løsningene må være en ikke-kommersiell tredje boligsektor der ungdom får en mellomvei mellom det offentlige og det private boligmarkedet. I dag er Norge et av få land som ikke har en tredje boligsektor. Vi trenger en nasjonal, sosial boligsektor der staten og kommunene går sammen for å etablere reelle leie-til-eie-prosjekter og bygging av etablererboliger.

I tillegg kan en tredje boligsektor gi mulighet til å tenke mer bærekraftig og bedre byutvikling i prosjektene. I stedet for private utbyggere som setter kapitalen først, kan en ikke-kommersiell boligutvikler sette folk først.

Innleggsforfatter Marta Hofsøy (Ap).  Foto: Ronald Johansen

Vi må også snakke om skatt. I dag gir skattesystemet store fordeler til de som allerede eier bolig, og ikke til de som trenger å komme seg inn på markedet. Det er helt åpenbart at boligspekulanter i større grad må bidra til fellesskapet. Investeringsboliger som ikke fungerer som hjem, må skattlegges betydelig høyere.


Blir verre og verre for vanlige folk å kjøpe bolig i Tromsø

På ti år er andelen boliger en sykepleier har råd til å kjøpe i Tromsø nær halvert.


Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo har også spilt inn at Husbankens rolle må gjenreises. I dag gir de kun lån til vanskeligstilte. Løsningen må være å gi Husbanken et større samfunnsansvar, for å gjennomføre den tredje boligsektoren.

For Tromsø handler det også om å holde unge folk i landsdelen. I dag er det kun Oslo som har dyrere kvadratmeterpris enn Nordens Paris. Dette kombinert med at landsdelen opplever fraflytting, gjør det åpenbart at arbeidet for å endre boligmarkedet bør starte i Tromsø og i Nord-Norge.

Arbeiderpartiet vil løfte problemstillingen inn i fylkestinget, og ta politisk initiativ til å samle flertall for at husbanken må styrkes som innspill til statsbudsjettet. Slik kan Cecilie og andre unge som vil komme inn på boligmarkedet endelig få nøkkelen i hånda. Slik stanser vi generasjonskløften i boligmarkedet.