50 er alt for lite!

Samtidig som det brenner i Moria-leiren på Lesvos og over tretten tusen mennesker mister det lille de har går Norges regjering ut med at de skal ta imot 50 flyktninger fra området. Disse 50 skal attpåtil trekkes ifra antallet vårt for kvoteflyktninger. Grådig, smålig og altfor sent. Det er rett og slett tragisk at en hel flyktningleir må brenne ned før Norge kommer opp med en slags form for «løsning». Brannen i leiren var en varslet katastrofe. Samtidig som andre land har tatt imot flyktninger fra leiren har Norge lukket øynene og ventet an situasjonen. Vi hadde mulighet til å hjelpe tidligere, men det ønsket ikke regjeringen. De ville se hva andre land gjorde først. Vedtaket som KrF har sikret var at man skulle vente til 8–10 land tok ansvar, for deretter å ta ansvar selv. Det ansvaret viser seg nå å være 50 liv, men burde vært så mye mer. Og disse 50 burde vært hentet for lengst.

50 personer. Cirka to skoleklasser. Ikke større antall enn kapasiteten i en liten skolebuss. For å sammenligne tok vi i 1993 imot 12 000 flyktninger fra Bosnia uten at det var for mye. Og vi er blitt både flere og rikere siden den gang. Det som har forandret seg er at vi nå styres av en regjering som setter «meg, meg og meg» først. Situasjonen på Lesvos har eskalert og er en helt annen siden før sommeren da regjeringen bestemte at Norge skulle slappe av og ta ferie. Hva skal regjeringen gjøre nå? Føler KrF, Venstre og Høyre at de har gjort nok? Vi både kan og vil ta imot flere. Vi har plass. Vi har folk. Vi har hjertevarme. Mange av de aller minste kommunene har gått ut med at de kan ta imot 50 personer alene. Over 100 kommuner har offensivt gitt beskjed om at de vil bosette flere flyktninger og at de står klar til å ta ansvar. I Troms og Finnmark alene kan vi ta imot minst 400. Kommunene skriker etter flyktninger å bosette og distriktene roper etter flere innbyggere. Men regjeringen følger et helt annet spor, og det er nesten blitt en prestisjesak for de borgerlige å vise fingeren til mennesker på flukt. For selv om FrP ikke lengre er i regjering, har KrF og Venstre godtatt at det er FrP sin flyktningpolitikk som føres. Når regjeringen slapper av tar kommuner og fylker ansvar. Og det er de mange kommunene og fylkene som nå sier at de vil hjelpe flyktninger som gir håp. Det sender også en tydelig beskjed til regjeringen om at befolkningen ønsker å hjelpe mennesker i nød, og at vi ikke lengre finner oss i den passive strategien landet vårt har lagt seg på. Norge bør være et ansvarlig og anstendig land som går i front for å sikre at verdenssamfunnet tar ansvar for flyktningkrisen. Vi kan ikke sitte i verdens rikeste land å se på at fattige Hellas tar ansvaret helt alene. Det er akutt behov for å evakuere mange flere enn 50. For hver dag som går uten at vi gjør noe, blir flere barn alvorlig traumatiserte. Det er stort behov for krisehjelp og vi må handle nå. Det er vår plikt å møte disse menneskene sånn som vi selv ville blitt møtt dersom det var vi som var på flukt. Under andre verdenskrig var over 50 000 nordmenn flyktninger, men det virker som om Erna Solberg & co. har glemt av vår egen historie. Historien om hvordan vi satt på gjerdet og tok det chill mens Moria brant skal ikke glemmes like fort.