Avtalen skal sørge for flere milliarder kroner til trafikksikkerhetstiltak, begrensning av privatbilismen i bysentrum og reduksjon i utslippene fra transportsektoren.
Tone Angell Jensen har omtalt møtet mellom Hareide og Tromsø kommune med stor optimisme (Nordnorsk Debatt 09.sept: «Alle gode ting er tre»):
«Bompengeforliket i fjor høst endret premissene for byvekstavtalen. Nye vedtak var nødvendige, både fra kommunens og fylkeskommunens side, og de ble levert i juni. Tirsdagens møte mellom statsråden og kommunen, med ordfører Gunnar Wilhelmsen i spissen, tyder på at vi endelig kan skimte lys i tunnelen for byvekstavtalen, etter årelang ørkenvandring». Så langt, Nordlys.
Jeg er forundret over at bompengeforliket i seg sjøl løser floken. Etter min oppfatning må en også skjene til andre forbehold enn bompenger, for eksempel Arctic Center. Jeg siterer fra saksframlegget til kommunestyret forrige gang Arctic Center var til behandling: «Tromsø kommune vedtok i november 2017 at man ønsker å gå i forhandlinger med staten om en byvekstavtale. Forutsetningen for en byvekstavtale er at Tromsø forplikter seg til nullvekst i personbiltrafikken.»
«Det er avsatt et areal tilsvarende omlag 42.000 kvadratmeter for parkering mellom offentlig adkomstveg og privat adkomstveg (...) Det er planlagt 830 parkeringsplasser for bil på parkeringsanlegget».
Utbyggerne avviser å nedskalere planene. Mulig resultat: 830 parkeringsplasser i Håkøybotn, altså. Uten økte utslipp.
Diskuterte ordføreren og ministeren hva disse 830 parkeringsplassene skal brukes til? Er Arctic Center med 830 parkeringsplasser for bil virkelig mulig, uten økte utslipp fra personbiltrafikken? Tenkes det at andre deler av byen må «strøypes» med bompenger, slik at Arctic Center får «kvoten sin» – uten økning av de totale utslippene?