Debatt:

Rypeforvaltning, utmarksbyråkrater og Statskog i fri dressur

«Heller ikke i år blir det noe rypejakt langs Altevatn» skriver forfatteren av debattinnlegget.

Illustrasjonsbilde.  Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

meninger

For fjerde året på rad har Statskog stengt altevassområdet for småviltjakt med begrunnelse i resultatet fra årets rypetelling.

Dette er en hån mot mange, lokale ildsjeler, jegere og lokalsamfunn som har en tradisjon med jakt i dette området siden tidlige i forrige århundre.

Rypetellingene langs Altevatn foregår langs faste ruter fra Altevasshøgda, Gamaselva, Sandvika ved innerenden av vatnet, til Vargneset og Stordalen lenger fram. Tellingene foregår med bruk av hund og utføres av lokale jegere i regi av Bardu JFF. Siden det kreves en viss logistikk for å gjennomføre tellingene skjer den som regel i løpet av en fastlagt helg. I år var det 25 varmegrader denne helgen. Alle som driver med hundejakt vet at dette er tilnærmet umulige forhold for en hund. Selv under optimale forhold med passe temperatur litt nedbør og vind, finner ikke en fuglehund all rypene som er i et terreng. Når forholdene er så marginale som de var under årets telling har hundene få muligheter til å finne annen fugl enn de som trås opp av hund eller mennesker.

Resultatet fra tellingene som ble talt denne helgen ble da også deretter, svært dårlige.

Av forskjellige årsaker ble et område med fire tellelinjer, talt på et senere tidspunkt og da under helt andre og mer optimale forhold. Her ble resultatet et helt annet. Det ble funnet my mer ryper, både voksne og kyllinger. Dette resultatet understøttes også av rapporter fra folk som i år har gått på rypekull og sett sportegn etter rype langs Altevatn, Gamas og Gævdnja.

All den informasjonen ble videreformidlet til Statskog, men tross dette og også usikkerheten i kvaliteten på resultatene for et stort antall av tellelinjene, valgte de å stenge området for jakt.

De lokale som hadde utført tellingen tilbød seg å telle de første linjene på nytt og under bedre forhold, for å få fram et mest mulig korrekt resultat, men dette tilbudet fikk de ikke svar på av Statskog.

Statskogs behandling av lokale ildsjeler, lokalsamfunnet i Bardu og utenbygds jegere står til stryk. Hadde de vært ydmyke i sitt oppdrag om å forvalte hadde de i langt større grad lyttet til signaler og innspill fra de lokale brukerne i stedet for natur/forsker-byråkrater som det kan virke bruker området som lekekasse for sine teorier og teser om rypeforvaltning.

Jeg har selv jaktet i disse områdene i snart femti år. Lenge før det kom naturbyråkrater på banen var det svartår der en ikke så en rype i de indre delene av Bardu kommune. Da regulerte jakttrykket seg av seg selv, men året etter kunne det likevel være kronår.

Så begynte de moderne rypetellingene og den såkalte forsvarlige forvaltningen og antall naturbyråkrater økte. I takt med det økte problemene og vanskene for den vanlige jeger.

I dagens samfunn er det selvsagt krav om at en seriøs forvalter må drive en form for kontroll og regulering av jakt.

En stenging, der en sier nei, er en enkel måte å gjøre det på. Når en gjør det for fjerde året på rad begynner en slik fremgangsmåte å lukte av noe annet enn forsvarlig forvaltning. I alle fall så lenge den samme forvalter holder naboområder åpne.

Det er mulig å få til en forsvarlig forvaltning uten at man stenger området og sier nei.

Med den nye inndelingen av jaktfelt som Bardu JFF har foreslått og en begrensning i kortsalg kan dette gjennomføres. Om Statskog har vurdert dette, vet jeg ikke. De har i alle fall ikke innført det for årets jakt i altevassområdet, ei heller de tre foregående årene.

Når beslutningen om å stenge baserer seg på telleresultat gjort under helt marginale forhold og en i tillegg vet at den totale tettheten av ryper i altevassområdet i år er mye høyere enn i statskogområder i fylket som er åpnet for jakt, kan en spørre seg om det er en annen årsak som ligger bak beslutningen.

Alle er kjent med at lokale interesser i Bardu opp gjennom årene, har frontet Statskog i en rekke sammenhenger og kommunen har sågar kommunestyrevedtak på at de ønsker å bytte dem ut til fordel for Fjelloven.

Ligger det andre forhold bak, er det noe andre enn lokale jegere må ta seg av. Da burde alarmklokkene ringe hos politikere lokalt, regionalt og på nasjonalt nivå.

Uansett, heller ikke i år blir det noe rypejakt langs Altevatn. Når jeg kjenner til den store usikkerheten som ligger i telleresultatene som er grunnlaget beslutningen, føler jeg at Statskog bedriver et overformynderi der lokale innspill og erfaringer blir overkjørt til fordel for teorier og teser til natur/forsker-byråkrater. Dette er teorier og teser som ikke har holdt seg flytende så lenge som det lokale brukeres erfaringer har gjort. Når Statskog i tillegg tilsynelatende ikke har ens praksis i forvaltningen i alle kommuner og områder, mister jeg respekten for dem som en seriøs aktør og forvalter.

Jeg gir en garanti om at innen fem år blir det lansert en ny modell for rypeforvaltning. Da er det sikkert en ny natur/forsker byråkrat som skal utløse sin doktorgrad. Imens får vi jegere gremmes og vansmektes og vi som føler tilhørighet til altevassområdet får finne oss andre jaktområder.