Fiskeridirektoratet mener det er et feilspor å gjøre ønsket om å styrke norsk havforvaltning til en nord-sør-debatt. Norge er helt avhengig av sterke forsknings- og forvaltningsmiljøer, som samarbeider godt, både nord og sør i landet.
I 120 år har Fiskeridirektoratet vært plassert langs kysten, og det har vært en bevisst strategi å være til stede fra sør til nord, nettopp for å dekke interessene til hele Norge.
Muligheter i nord. Mer enn fagre ord
Per i dag jobber 105 av våre rundt 400 medarbeidere i de to nordligste fylkene, Troms og Finnmark og Nordland. 98 medarbeidere har sitt arbeidssted på kontorer langs resten av kysten, fra Rørvik til Fredrikstad.
Ved hovedkontoret i Bergen jobber de rundt 200 resterende. Fiskeridirektoratet er altså ikke sentralisert. Vi er en dynamisk etat, der kontorsteder, hvor mange som jobber der og kompetanse endres. Vi får nye oppgaver og endrer måten å jobbe på. Det fører til at vi hele tiden må vurdere hvordan vi bruker ressursene vi har til rådighet best mulig.
«Nordområde nok til alle»
Innovasjon, digitalisering og omstilling er nødvendig også i forvaltningen.
Spørsmålet om å skille tilsynet ut fra resten av direktoratet har vært nevnt flere ganger tidligere.
Mange mener, deriblant jeg, at en splitting vil føre til fragmentering og færre synergier når det kommer til kunnskap.
Auksjoner gir videre vekst i havbruksnæringen
Fiskerikontrollutvalget, som nylig avga sin rapport, anbefaler at et samlet fiskeridirektorat fortsatt har hovedansvaret for fiskerikontrollen.
Som alle andre organisasjoner må vi løpende vurdere hvordan samfunnsoppdraget best ivaretas, og det finnes kanskje andre måter å organisere etaten på, som er bedre for å møte fremtidens utfordringer, enn dagens.
Men løsningen er ikke å splitte et allerede ressursmessig presset direktoratet, slik at de siste årenes innsats for å effektivisere administrasjon og øke digitaliseringstakten settes flere hakk tilbake.
Kunnskap gjort om til tjenester
Slik jeg ser det, er det altså ingenting som tilsier at norsk havforvaltning tjener på å dele opp eller bygge ned kompetansemiljøet i Bergen og ellers i landet, til fordel for en ny organisasjon.
Det eneste fornuftige, hvis fiskeri- og havbruksforvaltningen skal klare å følge opp regjeringens tunge satsing på hav, er å styrke kapasiteten og kunnskapsutviklingen både i sør og i nord.