Tromsø Sjøfront Laboratorium og Statex Collective har stupt inn i byutviklingsdebatten, og utfordret oss andre til å gjøre det samme. Jeg tar utfordringa, og håper mange andre også gjør det.
Jeg vil benytte anledningen til å peke på en «arktisk» utfordring, nemlig det å skape gode, funksjonelle, offentlige og helårs uterom i Tromsø. Er det mulig å tenke seg at vi kan dra nytte av vår eksistens i Arktisk? Kan vi skape byrom som bygger på vinter og til tider ubegrensede mengder snø, men også vekslende vær? Eller er vi til evig tid dømt til å sitte inne og sende lengtende blikk og tanker til «de sørpå» som så enkelt kan nyte sine lekre og deilige parker og byrom gjennom (nesten) hele året?
Uterommene er de viktigste rommene i byen vår. De som binder byen sammen. De skal berike livene våre, invitere oss til rekreasjon og fysisk utfoldelse. Uterom er ment å skulle bidra til å gi bærekraftige byer og god folkehelse ved at folk beveger seg mer. Offentlige uterom har også et sosialt aspekt. De er gratis, de skal være viktige møteplasser og et sted for absolutt alle.
Vinteren 2019/2020 var uendelig lang. Da den endelig slapp taket hadde den rasert både gater og torg i vår elskede by. Infrastruktur som offentlige og private aktører har brukt masse ressurser på, tålte ikke en hel vinter hos oss. Gjennom vinteren og den første korona-perioden med hjemmeskole og nedstenging, tenkte jeg mye på uterommene rundt oss og hvor utilgjengelige de er. Mens tv-bilder sørfra viste grønne parker og mennesker som boltret seg i offentlige oaser av noen byrom, så jeg her i Tromsø ikke inn i min egen hage engang før godt ut i juni. Savnet var påtrengende og sårt.
Konklusjonen er at vi må finne vår egen stil. Arktisk byutvikling og arktiske uterom. Det er vi selv som er ekspertene. Vi kjenner det på kroppen – bokstavelig talt. Vi politikere vedtar stort sett reguleringsplaner med bilder der det alltid er sol og ikke så mye som et snøfnugg – vel vitende om at i realiteten er der en meter snø de fleste månedene av året. Utbyggere ilegges rekkefølgekrav og kommunaltekniske normer hvor uterommene primært skal fungere for lek og rekreasjon når det er snøfritt, og være snødeponi resten av året.
Googler man «offentlige uterom», dukker det opp to bilder hvor det eksiterer snø – og da snakker vi ca. to cm som et nydelig strøssel på de vakre omgivelsene. Det kunne ikke ha vært lengre fra vår hverdag og virkelighet i den arktiske hovedstaden. Hvorfor skal vi akseptere det? Vi må starte med å utarbeide normer og rekkefølgekrav som er laget for helårlige uterom, som tåler snø uten å bli ubrukelig, og ikke gjøre alle viktige uterom og byrom til snødeponi 6–10 måneder i året.
Dette er herved min utfordring til alle dere som jobber med arkitektur og byutvikling. Vi må bli eksperter på arktisk byutvikling! Ingen kommer til å gjøre det for oss, og ingen kan det bedre enn oss. Hjelp oss å lage inkluderende, helårs, offentlig byrom for lek og rekreasjon – gjerne noen som tåler et polart lavtrykk i ny og ned. Været kan vi ikke gjøre noe med, men vi kan gjøre noe med stedet hvor vi skal være.