Mandag ble det klart at Norges neste fiskeridirektør er Frank Bakke-Jensen.

Forgjengeren, Liv Holmefjord, har sittet gjennom to åremålsperioder på seks år, som gjør at hun nå går av og erstattes.

Bakke-Jensen ga tidligere i år beskjed om at han etter tre perioder ikke tar gjenvalg som stortingsrepresentant for Høyre, men bedyrer i forbindelse med ansettelsen som fiskeridirektør at han ønsker å fortsette som forsvarsminister ut perioden.

At Frank Bakke-Jensen har yrkesbakgrunn innen skipselektronikk for fiskeriindustrien og har jobbet mange år i både flåten og industrien er kjent.

«Jeg føler meg hjemme i sjømatnæringa. Jeg kommer jo fra Båtsfjord, så interessen for fisk er nærmest genetisk», sier den tromsøbaserte politikeren til iTromsø, i sin første kommentar til tilsettelsen. Det står absolutt til troende.

Direktoratet er også en sentral aktør i den marine arealforvaltningen, og leverer norsk offisiell statistikk om fiskeri og havbruk. Direktoratet har rundt 420 ansatte fordelt på hovedkontoret i Bergen og fem regioner, med til sammen 20 kontorer langs kysten. Hans allsidige bakgrunn som både forsvarsminister og Norges EØS- og EU-minister vil selvsagt også være relevant.

Fiskeridirektoratet er rådgivende og utøvende organ innen fiskeri- og havbruksforvaltning, og forvalter rammebetingelsene for en stor og viktig eksportnæring for landet. Her er det flere kjente konfliktlinjer, blant annet mellom havbruk og kystfiskere, mellom kystflåte og havflåte, næring og miljø og fordelinger av kvoter.

At Bakke-Jensen da ikke bare er Høyre-mann, men også har vært fiskeripolitisk talsperson for regjeringspartiet, gjør at han dermed vil ha argusøyne på seg fra deler av næringa. Hans partipolitiske bakgrunn kommer til å bli problematisert, og man kan jo tenke seg hvordan deler av næringa hadde sett på det om SVs Torgeir Knag Fylkesnes hadde blitt innsatt i samme stilling.

Sistnevnte var da også tidlig ute ned å påpeke nettopp dette problemet. «Kameraderi» og «Et Høyre-kupp», «En rein politisk ansettelse» og «det dummeste jeg har hørt» var de første meldingene som falt fra den profilerte tromsøpolitikeren, kjent for sine sterke meninger om fiskeripolitikk.

Det er Bakke-Jensens bindinger til Høyre som nærmest får det til å renne over for Fylkesnes, som mener fiskeridirektøren skal være «en saklig, faglig og nøytral person», noe han trekker i tvil hos Bakke-Jensen, som han også påpeker at ikke engang sto på den opprinnelige søkerlista.

Det er relevante og betimelige innsigelser Fylkesnes kommer med, om enn i et litt vel fargerikt språk. Bakke-Jensens koblinger til Høyre vil derfor være noe både næringa, det politiske miljøet og pressen vil gå etter i sømmene og følge med på når han i 2021 begynner i jobben.

«Jeg er ikke en trojansk hest som sendes til Bergen», svarer den kommende direktøren fleipete, på spørsmål fra Fiskeribladet om han vil være en pådriver for å flytte deler av Fiskeridirektoratet til Tromsø (han sier han skal pendle til Bergen, der Fiskeridirektoratet ligger), slik deler av opposisjonen ønsker. Han kan selvsagt ikke si annet per nå, men å jobbe for å flytte hovedsetet for direktoratet nordover burde ikke være kontroversielt eller underlig.

Fiske- og oppdrettsmulighetene har bare flyttet seg enda mer nordover, blant annet som en følge av en god bestandsforvaltning og gunstige klimatiske oppvekstvilkår i Barentshavet. Det er all grunn til å tro at dette er en utvikling som bare vil fortsette. At fiskeridirektøren da jobber fra landsdelen er således helt naturlig. Vi håper derfor at Frank Bakke-Jensen i løpet av sine åremål får Tromsø også som jobbadresse, og slipper å pendle til Bergen.