Moria-leiren: Direkte hjerteløst

Einar Irgens skriver i dette innlegget skriver om følelser i asylpolitikk etter at iTromsøs Egon Holstad skrev om det samme forrige uke.

ETTER BRANNEN: En flyktning løper for å unngå en brann i Mytilene på Lesbos etter at Moria-leiren brant ned.  Foto: Petros Giannakouris/scanpix

meninger

Egon Holstad forsvarer i sin kommentar onsdag 16/9 bruken av følelser i asylpolitikk, både generelt og spesifikt i forbindelse med hentingen av flyktninger fra den nedbrente Moria-leiren i Hellas. Holstad går faktisk så langt som til å hevde at ingen har noe i politikk å gjøre med mindre de har følelser å ty til.

Følelser er imidlertid ikke til å stole på. Noe man oppfatter, beslutter eller foretar seg fordi det kjennes så inderlig riktig ut i øyeblikket, tåler kanskje ikke å bli gjenstand for objektiv og kritisk refleksjon. I dette tilfellet forhindrer følelser ironisk nok effektiv hjelp til flyktninger.


Tromsø Frp ut mot ordføreren og Flyktningtjenesten:

– Kan ikke være slik at disse som tente på teltleiren sin skal få en fribillett til Norge

Frps gruppeleder tviler på at Flyktningtjenestens kan skaffe kommunale boliger til asylsøkere fra Moria. SV stiller seg derimot ved ordførerens side, og vil hjelpe.



Einar Irgens   Foto: Einar Irgens

I innlegget som Holstad angriper, setter Per-Willy Amundsen (FrP) utgifter til asyl for de heldige, utvalgte Moria-flyktningene opp mot norsk velferd og skattenivå. Bruker man regnestykket Amundsen refererer til, vil prislappen bli 850 millioner norske skattekroner. Jeg synes det er mer naturlig å reflektere over hva pengene kunne vært brukt til der nøden faktisk finnes.


Ordføreren vi ta imot 50 fra Moria-leiren:

Flyktningtjenesten i Tromsø har 59 «ledige» plasser: – Vi støtter ordførerens utspill

Korona-situasjonen gjør at Tromsø er 59 flyktinger «i minus» i 2020. Flyktningtjenesten støtter ordførerens utspill om å hente asylsøkere fra Lesvos.



Erna ville neppe fremstått like hjertevarm og staut hvis hun på Dagsrevyen istedenfor å love asyl hadde lovt å øke bistand til flyktningleirer med tilsvarende beløp, men det ville ha vært en mye bedre idé. 850 millioner er antagelig nok til å bygge en temmelig stor og temmelig bra flyktningleir. Ikke nødvendigvis på ruinene av Moria-leiren. Flyktningene på Lesvos tilhører nemlig det lille mindretallet som har råd til å betale menneskesmuglere for å bli fraktet dit. Det har ikke de som er fanget av krig på motsatt side av Middelhavet, sannsynligvis under vel så jævlige forhold. Ved å gjøre det mer levelig der, vil færre i desperasjon krysse den livsfarlige havstrekningen.

Politikere må gjerne bruke både sine egne og velgernes følelser når de bestemmer hvor stor del av statsbudsjettet som skal settes av til å hjelpe flyktninger. De bør imidlertid overlate til fagfolk å prioritere pengene på en slik måte at flest mulig liv blir reddet. Noe annet vil, uansett hvordan det føles, være direkte hjerteløst.