Ett av Høyres viktigste politiske budskap er jo som kjent å være en forkjemper for næringsutvikling både lokalt og nasjonalt. De fleste av oss er jo helt innforstått med at næringsutvikling er viktig for verdiskapning, arbeidsplasser og velferdsstaten, men premissene for denne utviklingen har endret seg og dette er noe Høyre og Svardal Bøe ikke har fått med seg.

Høyre har alltid fremstått som et parti som tar kunnskap på alvor når de utarbeider partipolitikk både lokalt og nasjonalt. Dette ser vi for eksempel i håndteringen av pandemien der utøvende politikk er basert på gjeldende kunnskap og de fagråd som faginstansene til enhver tid kommer med.

Men dette gjelder tydeligvis ikke innen næringspolitikken, noe som kom klart fram i Svardal Bøes innlegg den 14. september. Her sier han rett ut at i et prosjekt som Arctic Center (som alle andre utbyggings prosjekt) må det påregnes naturinngrep og at disse inngrepene ikke er noe nytt i saken.

Det som er nytt i saken om Arctic Center Svardal Bøe, er at de negative konsekvensene naturinngrepene som dette anlegget vil medføre er av betydelig karakter og ikke neglisjerbare. Her er kunnskapen og fagrådene så entydig at et ansvarlig parti som Høyre må ta dem på ramme alvor.

I reguleringsplanen for alpinlandsbyen på Finnheia er det lagt fram kunnskap og dokumentasjon som peker på at en utbygging av denne dimensjonen vil få fra negativ til sterk negativ innvirkning på naturmangfold, utøvende friluftsliv, landbruk og kulturminner. Nedbyggingen av området Finnheia vil føre til at rødlistet naturtyper vil gå tapt for alltid.

Norsk natur og naturmangfold er sterkt truet og den største trusselen er den type næringspolitikk som Svardal Bøe her forfekter.

Vi har her på berget en forestilling om at vi er omgitt av urørt natur og villmark på alle kanter og at dette er en utømmelig ressurs til vår disposisjon. Ifølge Miljødirektoratets hjemmeside miljøstatus.no har Norge nå under 12 prosent villmarkspreget natur igjen. «Villmark» defineres her som natur som befinner seg minst fem kilometer fra større tekniske inngrep, veier, kraftverk, ledninger, byer, tettsteder, alpinsentre og hyttebyer.

På under 100 år har vi i Norge redusert denne naturtypen med nesten 50 prosent og det meste har vi gjort i næringsutviklingens navn.

En ny FN-rapport «Naturens tilstand 2020» viser nå at Norge ikke klarer å stoppe tapet av natur og at regjeringens innsats står til stryk. Av de 20 målene som Norge satt seg i 2010 der formålet var å sørge for bevaring av naturmangfoldet, har vi ikke nådd ett eneste ett.

Og i de to inneværende regjeringsperioder med Høyre som styringsparti er listen over næringsutviklingsprosjekt som spiser av vår felles naturarv skremmende. For å nevne noen eksempler:

  • Mineralutvinning med sjødeponi i Førdefjorden.

  • Mineralutvinning med sjødeponi i Reparfjorden.

  • Utbygging av flere vindkraftanlegg i sårbar og urørt kystnatur og utdeling av flere nye konsesjoner.

  • Utbygging av alpinlandsby og skisenter i nasjonalpark (Eidfjord kommune).

  • Tillat økt motorisert ferdsel i utmark.

  • I tillegg har regjeringen redusere antallet lovpålagte høringsinstanser og avgrenset innsigelsesretten i arealsaker.

Om vi fortsetter i det tempoet som Høyre her ligger opptil vil vi miste det meste av villmarkspregetnatur i vår levetid. Det er anslått at dagens nedbygging av natur utgjør ca. en prosent i året, med andre ord så er Svardal Bøe og resten av Høyre i ferd med å sage av den greina de sitter på.

Hva er Høyres plan etter at vi ikke har mer tilgjengelig natur å ta av?

Hvor mange hyttelandsbyer og hvor mange alpinanlegg skal vi ha?

Alt dette krever areal og areal er en knapphetsressurs!

Hva med eksisterende næringer som reindrift og landbruk som allerede er inne på disse områdene? Hvor mye beitemark og matjord skal vi ofre for at «hvermannsen» skal ha en hytte ved et skianlegg?

Anne Berit Figenschau (H) skriver i sitt tilsvar til Martin Henriksen (Ap) den 13. september at Høyre i sitt nye partiprogram vil satse på fornybare naturressurser som fisk, mineraler, vannkraft og vannkraft. Og målsettingen er å føre en politikk som bidra til økt innovasjon, produktivitet og kunnskap.

Hva med å føre en næringspolitikk som baserer seg på kunnskap? Kunnskap og fagråd som tar innover seg de utfordringene vi står ovenfor innen klimaendringer og hvilke konsekvenser tap av natur og fauna vil føre til? Uten å ta dette på alvor og endre fra dagens kurs, så vil det bli vanskelig for Høyre å få til bærekraftig innovasjon og produktivitet.

Jeg forventer ikke at Høyre og Svardal Bøe kommer til å snu i saken om Arctic Center, så håpet her er at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lest seg opp på all ny kunnskap som er fremlagt den siste tiden og stemmer for å bevare Finnheia i Kommunestyremøtet den 30. september.

Men naturen vår er avhengig av at også Høyre løfter blikket og evner å ta utfordringen med å gå i bresjen for en næringsutvikling som er livlaga for både klima, naturmangfold og våre etterkommere.