Debatt:

Verdien av et godt smil

Gunnar Kvernenes (61) takker UNN etter 20 dagers opphold.

  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

meninger

Kjære Anita Schumacher, du kan være stolt av alle dine medarbeidere ved UNN Tromsø.

Eg var så uheldig at eg måtte på sykehus for tre uker siden. Det skjer heldigvis ikke ofte, dette var fjerde gang siden eg kom til Tromsø for 36 år siden.

Men for et sted å være! Alle, absolutt alle – bioingeniører, pleiere, leger, studenter og renholdere – møtte meg og mine medpasienter med et vennlig smil og et oppmuntrende vesen, kort sagt: Med godt humør!

En av mine medpasienter, en ung mann fra Helgeland, sa han aldri hadde vært på et sykehus der absolutt alle var så blide og smilende. Så enig, så enig.

Eg hadde medpasienter fra hele landsdelen, og det var gjensidig god stemning blant alle gutta fra 18-85, tross infeksjoner og amputasjoner. Praten gikk tidvis både på norsk og samisk, og latteren satt løst.

Når behandlinga er profesjonell og informasjonen god, og når maten er variert og velsmakende, så får man følelsen av å være i de beste hender, selv om man som eg måtte gi avkall på ei betent stortå underveis.

Eg har sjølsagt ikkje møtt alle på UNN, men mange på infeksjonsavdelingen og ortopedisk avdeling, og flere fra akuttmottak, anestesi og medisinsk.

Opplevelsen av et godt smil og god service er gjennomgående. At slike holdninger og handlinger bidrar til god helbred, er eg ikkje i minste tvil om! Det forsterker også det gode miljøet i bedriften. Eg er også svært glad for at lege- og sykepleiestudentene eg møtte, går en god skole og følger samme lære.

La meg avslutte med disse strofene fra Jens Zetlitz sine Poesier fra 1789:

«Hvor såre lite skal det, til for lykkelig å være.
Et muntert sinn, en pikes smil, en venn som gjør deg ære.
En hytte som deg skjule kan,
sunt brød og kildens klare vann,
så meget visdom at du kan og følger denne lære.»