I et noe uoversiktlig kommunestyremøte den 29. april i år, ønsket Tromsø Ap å sende planforslaget for hyttefeltet tilbake til administrasjonen for å få utredet fire punkter hovedsakelig knyttet til miljø. Ett av disse var at «planen må ivareta hensynet til naturmangfold, særlig med tanke på myrområder, på en bedre måte». Utgangspunktet var at enhet for Klima, miljø og landbruk i Tromsø kommune hadde analysert seg frem til at engangsutslippet av CO2 ville være hele 35.000 tonn Co2 som følge av gravearbeider.

Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), som er Norges ledende forskningsmiljø på dette området, ble derfor engasjert av AC for å gjøre en uavhengig undersøkelse av området. Denne viser at det er cirka 120 mål av et samlet området på 493 mål som består av enten «grunn myr» og «dyp myr». Det samlede engangsutslippet av CO2 ble estimert til 17.000 tonn, forutsatt at det blir iverksatt tiltak for å hindre drenering av øvrige myrområder. Utnyttelsesgraden for de 120 målene er anslått til 35 prosent.

Dataene fra NIBIO var basert på tilgjengelige kartdata, og ikke fysiske målinger i terrenget. AC engasjerte derfor Sweco Norge og en lokale entreprenør til å gjøre dette. Innenfor de 120 målene som NIBIO hadde definert som myr, ble en boniteringsstang stukket ned på 192 punkter nå i august. Den viste at 25 prosent av dette området ikke kunne defineres som myr, og man satt da igjen med 90 mål myr. Mesteparten (82 prosent) av dette området er kategorisert som «grunn myr», det vil si 30 – 100 centimeter dyp. Sweco konkluderte med, etter målinger av torvtykkelse, at det vil være et engangs utslipp av CO2 på 14.400 tonn innenfor reguleringsplanen.

Av et samlet område på 493 mål som ligger i reguleringsforslaget utgjør altså myrområder 18 prosent. Det er dette som er Arctic Centers utfordring å ivareta. Bakgrunnen er at myr er et enormt karbonlager. Når dette tørker ut, frigjøres CO2, som er en klimagass.

Bevaring av myrområdet og rehabilitering av myr er et relativt nytt fagfelt, og et tema som har nådd overskriftene i det siste. Det har vært gjennomført flere store anleggsprosjekter i vår kommune de senere årene, uten at dette har vært tema.

AC skal forholde seg til at dette er et aktuelt tema. Vi skal bidra til at de beste metodene benyttes for å hindre utslipp av klimagasser. Den mest nærliggende løsningen er å benytte utgravde myrmasser i restaureringen av punkterte myrer i nærområdet. Dermed sikres vann i myra, og klimagasser vil fortsatt være bundet i grunnen. Og ja, vi har avtale med grunneier om å gjøre dette.

Dermed kan vi redusere Swecos anslag om et engangsutslipp på 14.400 tonn betydelig. Vi vil også benytte fagmiljøer for å se på hvordan vi kan hindre drenering av uberørt myr, og heller isolere områder slik at vann, og dermed også CO2, beholdes i massene.

Et miljøregnskap består av pluss og minus. På plussiden må man legge til at bygging av hytter, leiligheter og skikafé skal benytte treverk. Dette er et materiale som binder CO2, og som bidrar til å hindre utslipp av klimagasser. For den bygningsmassen som planlegges i Arctic Center vil dette bety en reduksjon i utslipp av klimagasser på mellom 6.000 til 10.000 tonn. Da er vi allerede nært et nullutslipp på bunnlinjen i klimaregnskapet.

Kombinerer man med kortreist, miljøvennlig transport til og fra anlegget, reduksjon i utenlands skitrafikk fra Tromsø til Levi og alpene, fossilfri anleggsplass og miljøvennlig energi nærmer vi oss raskt et klimanøytralt Arctic Center. Det er målsettingen i vår bærekraftstrategi.