SKREVET AV:

  • Teppo Rämä, Naturkartlegger, biolog og førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet

  • Torbjørn Alm, Biolog og professor, UiT Norges arktiske universitet

  • Heini Rämä, Biolog og overingeniør, UiT Norges arktiske universitet

  • Rob Barrett, Biolog og professor emeritus, UiT Norges arktiske universitet

Arctic Center (AC)-området i Håkøybotn er høyaktuelt, siden kommunestyret skal gjøre et endelig vedtak om utbygging av Finnheia alpinlandsby 30. september. Det er laget en konsekvensutredning for naturmangfold og allmenn ferdsel/friluftsliv til Reguleringsplan 1879 Arctic Center, Tromsø kommune (Ecofact rapport 546). Den gjelder det planlagte hytte- og leilighetsområdet øst på Finnheia, og konkluderer med at «utbyggingsalternativene vil føre til omfattende naturinngrep i naturtyper av spesiell forvaltningsinteresse og som har god tilstand. Verdien av disse typene er vurdert å være høy og svært høy». Negativ konsekvens av tiltaket til naturmangfold og friluftsliv blir «svært stor eller kritisk» for alle utbyggingsalternativ som er vurdert.

Konsekvensutredningen gir en klar melding om at området har høye naturverdier. Den gir en grei oversikt over naturtyper i området, men etter å ha lest rapporten er det tydelig at det er brukt for små ressurser og kompetanse til artskartlegging i planområdet. Av befaringer baserer utredningen seg på kun en måneds feltarbeid i 2008 (da forekomsten av fugl, pattedyr og høyere planter ble kartlagt i forbindelse med planene for OL i Tromsø) og én(!) dag i september 2017. Andre, mye mer artsrike grupper av organismer er blitt fullstendig ignorert. Dette gjelder særlig sopp, lav, moser og insekter. Konsekvensutredningen nevner altså ingen sopp-, lav- eller insektarter, og kun en moseart som er observert i området dekket av plan 1879.

Den som leter, finner. I løpet av kun fire korte kartleggingsturer i området i september 2020 er det dokumentert en rik forekomst av sopp- og lavarter, inkludert sjeldne arter og rødlistede arter som står i fare for å dø ut fra Norge. Mose- og insektarter er ikke blitt undersøkt på disse kartleggingsturer, men det er forventet at rødlistede og sjeldne arter kan finnes også i disse organismegruppene.

Av særlig naturvernbiologisk interesse kan nevnes lavarten skorpeglye (Rostania occultata) som er klassifisert som sårbar (vulnerable, VU) i den norsk rødlisten. Den ble funnet på tre gamle løvtrær på lokaliteter som grenser mot plan 1879. Disse vil bli negativt påvirket av eventuell bygging av hytte- og leilighetsområde og skiftning av masser, inkludert fjerning av fuktighetsgivende myrvegetasjon.

En annen art av særlig interesse er soppen Cryptomyces maximus. Den blei 2012 klassifisert som en av de 100 mest truede organismer i verden! Soppen er så sjelden at den ikke kunne vurderes i norsk eller internasjonal rødliste, og mangler norsk navn. Denne rariteten av verdensklasse ble funnet på to lokaliteter i planområde 1879 og en rett utenfor. Tromsøs eneste (og verdens nordligste) kjente forekomst av orkideen myggblom (Hammarbya paludosa) finnes også i nærheten av AC området og med litt leiting kunne denne arten (regnet som nær truet på Norsk rødliste) også finnes i planområdets næringsfattigere myrer.

I tillegg finnes flere forekomster av gammelskogindikatorarter på Finnheia. Disse inkluderer lav- og sopparter som trives på gamle løvtre (levende eller døende bjørke- og viertrær) i fuktig habitat. Dette er en utforming det finnes rikelig av i naturtypen boreal hei og langs myrkantene i området. I store deler av AC-området er myrene kalkrike jordvannsmyrer med gammelt beite. De og har en rik, men dårlig undersøkt flora og fauna. Kalkrik vegetasjon kan også finnes i skogområder hvor den danner et godt grunnlag for forekomsten av sjeldne og rødlistede sopparter. For eksempel, er den gode og ettertraktet matsoppen gul trompetsopp (Craterellus lutescens), som er sjelden i Nord-Norge, i Tromsø bare kjent fra Håkøybotn.

Det kan være lett å undervurdere hvilken betydning enkeltarter av sopp og lav egentlig har. Arter og naturtypene de lever i har stor betydning for samfunnet. I tillegg til at enkeltarter har egenverdi, og Norge har forpliktet til å forhindre tap av biologisk mangfold gjennom internasjonale konvensjoner og avtaler, kan enkeltarter også ha svært stor økonomisk verdi og betydning til menneskeheten. Alle kjenner til penicillin, som opprinnelig oppdaget i (og produsert fra) sopp. Det brukes fortsatt i stort omfang for å bekjempe bakterieinfeksjoner.

Og hvem hadde trodd at en soppart oppdaget i Hardangerviddas «myrhull» (hardangerviddasoppen, Tolypocladium inflatum) ville produsere et stoff (ciklosporin) som hindrer avstøting av vev og har revolusjonert organtransplantasjoner. Bare i Nord-Amerika gir salget årlige inntekter på hundrevis av millioner dollar. Ingen vet hvilken art blir det neste gullegget, og har egenskaper som kan utnyttes bioteknologisk for å hjelpe menneskeheten, f.eks. mot sykdom eller klimaendringer. Derfor må vi ta vare på hver enkelt art og naturtypene de lever i.

Mesteparten av naturtypene på Finnheia har svært høy eller høy lokalverdi og ville bli fullstendig ødelagt under bygging av AC. Det er dokumentert forekomster av rødlistede og sjeldne arter, og kalkrike naturtyper av spesiell forvaltningsinteresse og god tilstand. Dette indikerer at det sannsynligvis er mange flere forekomster av rødlistede arter her. Området er foreløpig utilstrekkelig undersøkt.

Konklusjonene fra konsekvensutredningen angående naturmangfold er krystallklare. Sammen med konsekvenser for friluftsliv (stor eller svært stor negativ konsekvens; Ecofact rapport 546), gir dette et entydig budskap om verdiene AC området har i dag. Funn av rødlistede og sjeldne arter samt et stort potensiale for videre funn gjør områdets naturverdier enda større enn tidligere vurdert. Området bør bevares for natur og friluftsliv. Planer om utbygging av hytte- og leilighetsområde øst på Finnheia og i hele Arctic Center bør skrinlegges nå.