Ja til alpinanlegg. Nei til alpinlandsby.

Dette var resultatet etter Tromsø kommunestyres behandling 29. april i år. Arbeiderpartiet var tunga på vektskåla. Partiets stemmer sikra flertall for detaljreguleringsplanen for alpinanlegget i Håkøybotn. Og flertall mot detaljreguleringsplanen for Finnheia alpinlandsby.

Et mindretall i kommunestyret bestående av SV, Miljøpartiet de Grønne og Rødt ville verken ha alpinanlegg eller alpinlandsby. De stemte følgelig mot begge reguleringsplanene.

I praksis er det dette mindretallet som så langt har fått viljen sin. For selv om kommunestyret har sagt ja til alpinanlegg, vil reguleringsplanen for dette anlegget forbli en papirtiger med mindre et flertall i kommunestyret også sier ja til alpinlandsbyen. For det er ikke økonomisk grunnlag for å bygge alpinanlegg uten inntekter fra hyttelandsbyen.

Spørsmålet er om Arbeiderpartiet i Tromsø virkelig vil stelle seg slik at de lar alpinanlegget gå i vasken på grunn av bekymring for mulige negative konsekvenser av alpinlandsbyen. Og dermed i praksis gir et mindretall i kommunestyret muligheten til å få stoppa både alpinanlegg og alpinlandsby.

Representantskapet i lokalpartiet har på torsdag en gylden mulighet til å stake ut en veg som vil gjøre det mulig å få realisert alpinanlegget. Representantskapet trenger bare å slutte seg til det løpet som partiets egen kommunestyregruppe foreslo ved kommunestyrebehandlinga i april, det vil si at det legges noen føringer for en justert detaljreguleringsplan for alpinlandsbyen. Da vil lokalpartiet unngå at et lite mindretall i kommunestyret gis anledning til å sabotere det alpinanlegget som det er et stort flertall for i kommunestyret.

Arbeiderpartiet var i 1988 med på å sikre flertall for områdereguleringsplan 906 hvor skianlegg og skidestinasjon ble regulert. Knapt 20 år seinere var partiet med på å sikre flertall for plan 1515 hvor skianlegget ble detaljregulert. Og i 2017 sa partiet ja til å etablere en alpinlandsby i tilknytning til alpinanlegget. Dette ble gjort for å skaffe det nødvendige inntektsgrunnlaget for å bygge alpinanlegget.

Arbeiderpartiet har opptrådt forutsigbart og konsekvent i denne saka gjennom snart 40 år. Det bør partiet fortsette med og ikke snuble i siste sving. Å ramle i siste sving er ikke «å ta til vett» slik Iver Martens, lederen for aksjonsgruppa Ja til Finnheia, uttalte til Nordlys denne uka. De vedtak som Tromsø Arbeiderparti har vært med på forut for kommunestyremøtet i april, har på ingen måte vært uvettige.

Men det som virkelig vil være uvettig, er om Arbeiderpartiet i Tromsø heilt på målstreken for Arctic Center skulle la seg blåse overende av den smule stormen som er piska opp av krefter som vil at både Tromsø og resten av landsdelen skal bevares som et naturreservat og for hvem privat næringsvirksomhet, lønnsomhet og arbeidsplasser er fremmedord.

Til slutt: CO2 utslippet fra den planlagte alpinlandsbyen har blitt et hovedargument for motstanderne. Basert på de beregninger som Arctic Center har fått utført, vil det dreie seg om et samla utslipp på 14.400 tonn. Men da er det ikke hensyntatt avbøtende tiltak som restaurering av myr.

14.400 tonn kan høres mye ut. Til sammenligning slipper én bensindrevet bil i gjennomsnitt ut nesten 2 tonn – hvert eineste år. Tromsøs egen bilpark vil i løpet av en periode på rundt 4 måneder slippe ut like mye CO2 som alpinlandsbyen vil ha som engangsutslipp.

Kanskje litt å tenke på før man lar seg rive med i fiksjonen om hvor ødeleggende Arctic Center skal være for miljøet.