Siden den personlige datamaskinen gjorde sitt inntok på slutten av 80-tallet, har det skjedd en stille revolusjon i måten vi jobber på i bedriftene, og måten folk flest søker og bruker informasjon på.

De første nettbankene i Norge kom midt på 90-tallet. De som da var i 50-årene eller yngre, tok stort sett i bruk den nye teknologien. I dag har disse passert både 70 og 80 år. Det blir stadig færre i det norske samfunnet som ikke er digitale.

Digitaliseringen i samfunnet skjøt for alvor fart etter at smarttelefonen kom på markedet i 2007. Det vises for eksempel tydelig i bruken av SpareBank 1 Nord-Norges mobilbank, som i 2019 hadde 50 millioner innlogginger. I Nord-Norge er det dermed bare Facebook, Instagram og Snapchat som har flere innlogginger enn nettopp mobilbanken. Kundene våre sier i undersøkelser at de aldri har brukt banken mer enn de gjør i dag. Samtidig har besøkene på våre kontorer aldri vært færre.

Koronapandemien har selvfølgelig bidratt til at få har besøkt banken, men det er ingenting som tyder på at dette vil reverseres når pandemien en dag er over. Tvert imot tyder det meste på at utviklingen bare vil akselerere. Vi har nemlig sett at vi ikke bare kan kommunisere på e-post, chat og telefon. Videomøter er et svært godt alternativ til å møtes fysisk. Ikke bare er det billigere, tar mindre tid og er mer miljøvennlig – det er i mange tilfeller også mer effektivt.

Digitaliseringen har altså kommet for å bli. De bedriftene som ikke henger med i utviklingen, har ikke livets rett. SpareBank 1 Nord-Norge hadde i 2011 hele 76 filialer. Ved utgangen av 2020 har vi 15 igjen. Hver eneste stenging av et kontor har vært smertefull. Ikke fordi det har vært forretningsmessig feil, men fordi det berører kunder og ansatte. Digitaliseringens tragedie, for å bruke et dramatisk ord, er velkjent. Arbeidsplasser og arbeidsoppgaver knyttet til manuelle operasjoner forsvinner. Dette har skjedd før, først da jordbruket ble effektivisert og mekanisert, deretter gjennom den industrielle revolusjon. Da dampbåtene tok over for seilskutene, var det slutten på en fantastisk æra for norske skip og sjøfolk. Men Norge som skipsfartsnasjon var ikke død. Mange aktører gikk riktignok konkurs fordi de ikke tilpasset seg i tide, men flere av de som endret seg i takt med utviklingen eksisterer fortsatt, og noen er i dag verdensledende innen shipping og rederidrift.

For de enkeltpersonene

som rammes av slike endringer, er det en fattig trøst at noen lykkes. Men der omstilling og arbeidsledighet på 1800-tallet kunne handle om liv og død, er vi nå i en helt annen situasjon. Det er derfor mindre dramatisk – både for bedriftene og medarbeiderne – å gjennomføre nødvendige omstillinger.

Av våre minste kontorer er det mange som bare har en håndfull kunder innom hver dag. Når bruken er så lav, er det ikke lenger mulig å forsvare å opprettholde disse. Vi må omstrukturere, og da velger vi å styrke kontorene på steder der det er grunnlag for å ha et bredere tilbud.

Våre bedriftskunder blir ikke direkte berørt av kontornedleggelsene, og fortsatt har de aller fleste kundene våre et bankkontor i sitt nærområde. Samtidig vet vi at noen få, av ulike årsaker, ikke kan bruke de digitale løsningene. Vi kjenner kundene våre godt, og vi vet hvem av dem som nå vil trenge litt ekstra hjelp. Disse vil vi ta kontakt med for å finne gode løsninger for den enkelte.

Vi vet også at det er noen spesielle utfordringer på Svalbard, spesielt knyttet til utenlandske arbeideres mulighet til å opprette bankkonto i norsk bank, der det stilles krav til fysisk fremmøte for legitimering. Vi er derfor i dialog med både Sysselmannen og lokalstyret på Svalbard der disse detaljene diskuteres.

SpareBank 1 Nord-Norge er et børsnotert selskap og vi er 100 prosent avhengig av kapital fra investorer i inn- og utland. Uten tillit fra dem kan vi ikke drive bank fra landsdelen, og vi mener det er viktig for Nord-Norge å ha sin egen bank. 80 prosent av vårt overskudd blir igjen i landsdelen. En vesentlig del av dette er samfunnsutbytte som de siste tre årene alene har utgjort nesten 1,4 milliarder kroner. Pengene er gitt tilbake til samfunnet gjennom små og store prosjekter som bidrar til bolyst og til utvikling av landsdelen. Samtidig er vi med våre nesten 900 ansatte en stor privat arbeidsgiver, som sørger for både arbeidsplasser og skatteinngang til nordnorske kommuner.

Endret kundeadferd fører til at vi må endre oss. Kundene våre har tydelige i sine tilbakemeldinger; de ønsker en bank med gode digitale tjenester og konkurransedyktige priser. Vi blir ikke valgt bare fordi vi har mange bankkontorer. Ei heller fordi vi er nordnorsk. Det er bare gjennom å være den beste banken for Nord-Norge at vi blir valgt, og skal vi klare det må vi hele tiden utvikle oss. Det innebærer at vi iblant må ta noen krevende og smertefulle avgjørelser. Vi er trygge på at vi også etter denne endringen skal klare å ivareta både kunder og ansatte på en god måte, og at det tilbudet vi gir fortsatt skal være både godt, og tilpasset folk og næringsliv i Nord-Norge.