Det er ikke mer enn en drøy uke siden Tone Jensen leverte et harmdirrende innlegg mot en stakkars ungdom som hadde dristet seg til å sette spørsmålstegn ved at oljebransjen har fritt leide til å bruke UiT som plattform for ren reklame for bransjen. Og her dreier det seg ikke om "empirisk dokumentasjon, med strenge krav til kildekritikk, drøfting av alternative hypoteser, relevant og begrunnet teori og metode." Det dreier seg om lukkete seanser for et invitert utvalg av studenter og ytterst velvillige ansatte.
Det er vanskelig å finne annen tråd i Nordlys' raljering med UiT for tida enn at universitetet bør innføre selvsensur og ikke tillate publisering av forskningsstoff før det er klarert med kommentariatet i Nordlys. Maken til stormannsgalskap og mangel på forståelse for forskningens uavhengighet og frihet skal man lete lenge etter.
Pressen har ofte med rette kritisert forskningen for å gjemme seg i elfenbenstårnet og forsømme kommunikasjonen til offentligheten. Den gjør imidlertid ikke situasjonen bedre ved å møte forskning som presenterer resultater som ikke faller redaksjonene i smak med krav om sterkere samfunnsstyring av forskningens innhold.
Det er utmerket om pressen engasjerer seg i debatter, og gjerne kritiserer forskningsresultater. Dette skjer hele tiden innad i forskningsmiljøene, og det er bare positivt om denne debatten brer seg ut av institusjonene. Men det er ikke dette Nordlys tar til orde for. Nordlys ønsker å påvirke UiTs ledelse til å gripe inn for å styre retning av og innhold i forskning som drives i de enkelte fagmiljøene, og det i en retning som passer enkeltstående og selvoppnevnte kommentatorer uten noen som helst faglig legitimitet.
Å låne øre til denne type krav ville være uhørt, og har knapt nok skjedd noe sted i verden siden kampanjene mot "jødisk fysikk" i trettiårene. Jeg har jobbet med sovjetiske fysikere under den kalde krigen, kinesiske forskere etter kulturrevolusjonen var over, og amerikanske under Donald Trump. Ingen av dem har vært nødt til å underkaste seg en slik sensur.