Fylkesrådet i Troms og Finnmark har ikke tenkt å sitte stille og se på at regionen utarmes. Den offentlige fattigdommen vi ser under denne regjeringen, går utover folk. Kommer det ikke penger til det sulteforede regionale nivået, må det igjen kuttes betydelig som med stor fare setter ytterligere fart på flyttestrømmen.

Neste uke kommer statsbudsjettet. Forventningene er store. I tillegg til at Covid-19 koster enormt av både penger og ressurser har regjeringen også bebudet en nordområdemelding i nær fremtid. Fagre ord og festtaler om «det viktige nord» betyr lite når det er alt det er. I dette statsbudsjettet må regjeringen vise at de legger til rette for det de hittil bare har snakket om.

Fylkesrådet har satt opp ti punkter som vi krever at regjeringen leverer på nå.

1. Fullfinansiering av COVID-19 utgifter og tap.

Troms og Finnmark har hatt store merkostnader i 2020 knyttet til Covid19-situasjonen som per nå ikke er kompensert fra staten. Dette er estimert til 81 millioner kroner. Regjering og storting har i vår sagt at kommunesektoren ikke skal være økonomisk skadelidende som denne situasjonen, mens helseminister Høie signaliserer noe annet i inneværende uke. Fylkesrådet forventer at alle økte utgifter og inntektstap dekkes for hver enkelt fylkeskommune i statsbudsjettet eller den varslede tilleggsproposisjonen.

2. Tvangsreformens kostnader og oppgaver må finansieres

Da regjeringa tvang fylkessammenslåing på fylkene i Norge var det med lovnad om store oppgaver og økt makt og myndighet til fylkene. Realiteten er en annen. For det første var selve tvangssammenslåingen underfinansiert. Staten ga oss 30 millioner – det kostet nær det dobbelte. For det andre var de få nye oppgavene sterkt underfinansiert. Vi forventer at regjeringen tar denne regningen og ikke tvinger det nye fylket til å kutte i eksempelvis asfalt, skoler, kollektiv og tannhelse.

3. En grønn statlig satsing

Skal en grønn satsing få legitimitet i folket og i næringslivet, må det større statlige virkemidler til. Statlig investeringsfond må på plass slik at det er mulig å få til villet politikk. Offentlig sektor skal også ta del i det grønne skiftet. Når fylkeskommunene nå aktivt går inn for en elektrifisering av fergeflåten, forventes det at regjeringen gir solide bidrag til å fullføre overgangen til mer miljø- og klimavennlig fergedrift. Avgiftssjokket på biodrivstoff må reverseres. Manglende finansiering har gjort at flere fylker har vært nødt til å øke prisene eller kutte i rutetilbud. Dette er ikke en utvikling veieverken vi eller innbyggerne ønsker.

4. Fiskerihavnansvaret må få en akseptabel økonomisk ramme

Skal regjeringa få nordområdemeldinga i land, er første bud å få fartøyene til land. Ei god fiskerihavn er en type samfunnsmessig infrastruktur som, direkte eller indirekte, gagner alle; Flåte, industri og samfunn. For Troms og Finnmark er det nødvendig med en årlig overførsel på 100 millioner kroner i året. I tillegg må vi få en engangssum på 300 millioner kroner til å dekke vedlikeholdsetterslepet.

5. Øk innsatsen på fylkesveiene

Etter oljenæringen er sjømat den største næringen i Norge. Og den vokser. Fylkesveinettet i Troms og Finnmark er helt avgjørende for å kunne ta ut potensialet i næringen. Vi får ikke solgt verken fisk eller krabber uten å få dem ut til markedet. Etterslepet på fylkesveiene er stort. I Troms og Finnmark utgjør fylkesveiene over 70 %. Samtidig bidrar staten langt mindre til fylkesveier enn til riksveier. Vi forventer selvsagt at statsbudsjettet retter opp denne skjevheten og sørger for å sidestille bidragene til riks- og fylkesveier. Både folk og næring fortjener gode og trygge veier.

6. Samme tilskuddsnivå på fylkesferger som statlige fergene

Våre 17 helårsfergene drives av fylkeskommunen i Troms og Finnmark. Rammetilskuddet kompenserer ikke lenger for utgiftene. Fergedrift blir stadig blir dyrere. Regjeringen følger ikke opp. Dermed blir det mindre penger fylkeskommunen kan bruke på gode tjenester for folk. I tillegg velger staten å støtte statlige ferger i langt større grad enn fylkeskommunale ferger som vi har her oppe. Dette er forskjellsbehandling, det er selvsagt helt urimelig, og det går ut over folk.

Fylkesrådet forventer at regjeringen nå gir fylkeskommunen samme muligheter som staten gir seg selv.

7. Utviklingsmidler for større utviklingskraft

Under den rødgrønne regjeringen hadde vi regionale utviklingsmidlene (RUP) så det monnet slik at fylkeskommunen hadde «muskler» til bruk for utvikling av næringsliv i regionen. Under denne regjeringen har historien vært en annen. I 2013 fikk Troms og Finnmark totalt 435 millioner i RUP-midler. I 2019 hadde den blå regjeringen sørget for at de var tatt ned med 72 % til totalt 122 millioner. Dette er ikke satsing i nord. Det er det motsatte. RUP midlene handler om støtte til kommuner, næringsliv, innovasjon, vekst og utvikling. Regjeringen må ta skjeen i annen hånd og bygge opp igjen det de har bygget ned om de skal ha noe troverdighet i nord.

8. Statens andel av havbruksfondet må brukes på kyst-marked-strategier og distriktsutvikling

Regjeringa endret forutsetningene rundt havbruksfond. Samlet tapte kommunene og Troms og Finnmark fylkeskommune store beløp på denne omleggingen. Midlene regjeringa tok inn gjennom disse endringene må komme tilbake til fylket i form av ekstra midler til infrastrukturtiltak fra kyst til marked og øvrig distriktsutvikling.

9. Gi mulighet for en god, variert og desentralisert skolestruktur

En aktiv nordområdesatsing forutsetter at folketallet i nord holder seg stabilt, men aller helst vokser. Grunnet målrettet innsats beveger gjennomføringsgraden seg i positiv retning. En desentralisert skolestruktur koster. Troms og Finnmark sitt adelsmerke er å ha en desentralisert skolestruktur med en variert linjestruktur. Å opprettholde klasser med åtte elever koster like mye som fulle klasser. Vi har kostnader til å gjennomføre opplæring, men mindre penger å gjøre det med.

Vi forventer at regjeringen gjennom overføringer i statsbudsjett ivaretar et kvalitativt og likeverdig opplæringstilbud over hele landet. Vi skal ha muligheter til å gi et utdanningstilbud som er tilpasset lokalt arbeidsliv, samfunnsliv og hverdagsliv.

10. Kultur er viktig for folks bo- og blilyst

Det må både være noe å leve av og for i Troms og Finnmark. Fylkesrådet ser fram til at regjeringen gir fylkeskommunene mer ansvar og nok virkemidler innen kulturpolitikken, samtidig som vi forventer at staten fortsatt er med å utvikle kulturinstitusjoner i Troms og Finnmark.

Bjørn Inge Mo, fylkesrådsleder (AP)

Anne Toril Balto Eriksen, fylkesråd for plan, økonomi og kultur (SP)

Bjarne Rohde, fylkesråd for utdanning (SV)

Kristina Hansen, fylkesråd for samferdsel (AP)

Karin Eriksen, fylkesråd for næring og miljø (SP)