«Nord-Norgebanen (NNB) må realiseres», er konklusjonen i et avsnitt i Arbeiderpartiets nordområdeutvalg sin rapport. Utvalget var ledet av stortingspolitiker Martin Henriksen, som sammen med andre nordnorske Ap-politikere presenterte rapporten sist i august.

Det som spesielt vakte begeistring blant 75 prosent av nordnorske innbyggere, var følgende avsnitt: «Utvalget mener at NNB må realiseres, og at stadig nye utredninger må avsluttes gjennom at det kommer et grundig beslutningsgrunnlag i Nasjonal Transportplan (NTP) som avklarer trase og teknologivalg, klimaeffekt, kostnader og framdrift». Videre sier Martin Henriksen til avisa iTromsø 26. august at et beslutningsgrunnlag ikke handler om NNB skal bygges eller ikke, men om hva den skal være.

Hilde Sagland, styremedlem i Tromskomiteen for jernbane Foto: Birger Caspersen

Etter dette ser mange fram til at denne holdningen skal få fotfeste i Ap nasjonalt. Og en snau måned senere kom gladmeldinga om at også en enstemmig programkomité for Ap foreslår realisering av NNB i sitt partiprogram.

Under presentasjonen av dette på utestedet «Tromsø jernbanestasjon» 22. september kalte Bjørnar Skjæran og Cecilie Myrseth NNB for et fullstendig nasjonsbyggeprosjekt, med trase fra Fauske til Tromsø, med sidearm til Vesterålen, dobbeltspor på Ofotbanen og videreutvikling av eksisterende Nordlandsbane-parsell.

Men i Fremover 30. september utdyper stortingspolitiker Åsunn Lyngedal (Ap) programkomiteens forslag under overskriften «Dobbeltspor veier tyngre enn ny bane», og fragmenterer det samlende nasjonsbyggeprosjektet. Hun peker her på at det faktiske innholdet er at dobbeltspor på Ofotbanen skal bygges, og en forlengelse av NNB skal utredes. Dette bygger hun på at dobbeltspor på Ofotbanen «MÅ» realiseres, det samme gjelder eksisterende Nordlandsbane som «MÅ» videreutvikles, mens realisering av NNB bare er et «MÅL».

Hun tolker teksten dit hen at det å ha et «MÅL» er mindre forpliktende enn et «MÅ», og sier at denne nyansen i prioriteringen er riktig. Ap sitt programforslag gir tydeligvis rom for ulik forståelse til og med internt blant Ap-politikere.

Vi får bare bukke, og takke Åsunn Lyngedal som har klargjort for oss krokveier og smutthull i programteksten i god tid før valget.

Partiene som i mai stemte «ja» på Stortinget til prinsippvedtaket om å realisere NNB, blir ofte beskyldt for å ha vært useriøse. Lyngedal avviser «den type politikk» og fremhever nødvendigheten av en konseptvalgsutredning (KVU) som det grundigste beslutningsgrunnlaget det er mulig å lage, og der behovet for NNB må veies opp mot andre transportalternativer.

Dette er en beskrivelse identisk med regjeringens KVU, der Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen om å lede arbeidet i nært samarbeid med bl.a. Jernbanedirektoratet. Etter å ha mottatt et utfordringsnotat innen 1. oktober, vil Samferdselsdepartementet fastsette mandatet for denne KVUen.

Aner vi her en kommende reprise på resultatet av 2019-utredningen?

Om «utredning» forstås som vanlig planlegging ut fra alt som allerede er kjent, er det greit. Det er en selvfølge at en ikke starter et stort nasjonsbyggeprosjekt totalt uten planlegging. Men om det menes en fullstendig KVU, er det ugreit.

Det vil – tradisjon tro – føre til ytterligere trenering, utsettelser og akselererende utbyggingskostnader.

Dersom Lyngedals forståelse av forslaget til Ap sin valgkomité blir gjeldende for partiet, kommer Ap aldri til å kunne smykke seg med å «ha ledet an» i arbeidet med å realisere NNB.

19. september ble 9-årsdagen for kontinuerlig ukentlig vardebålbrenning for NNB feira ved Målselv varde – tusenårsstedet i Målselv. Markeringa fortsatte i kommunehuset, der lokale og regionale politikere i alle valører ga sin støtte til NNB. Stortingspolitiker Sandra Borch (Sp) fremholdt viktigheten av nordnorsk samhold for bygging av NNB, som ei forutsetning for å få resten av Stortinget med på laget.

Kine Hellebust, datter av jernbaneforkjemper Magnar Hellebust, holdt et høyst relevant innlegg om begrepet «kommunikasjon». Vardebålet for NNB flammer nå opp hver lørdag på tiende året, og kommuniserer for all verden hva Nord-Norge trenger. Når 10-årsdagen rundes ved månedsskiftet september/oktober 2021, da veit vi både innholdet av NTP 2022 – 2033, samt resultatet av stortingsvalget.