I helga utropte NSR-leder Runar Myrnes Balto Nordkalottfolket til hovedmotstander mot sametingsvalget neste år. Det er direkte smigrende for en tomannsgruppe som vår mot et nærmest rent NSR-flertall. Igjen tyr NSR-lederen til «trumping» av ordskiftet. Denne gangen med å stemple oss som noen som vil tenne gnisten til en kulturkrig.

Det er ikke bare å ta for mye Møllers tran, men å ramle i trantrauet. Om det var en invitasjon til krig, så er svaret nei takk, vi er opptatt med politikk og kan ikke stille.

Egentlig kan jeg forstå at han overraskes av politisk uenighet. NSR har lyktes med å få Senterpartiet med på laget. I tillegg er Arbeiderpartiet en NSR-støttespiller i de aller fleste saker, fra budsjett til nordområdepolitikk og institusjonsbygging.

NSR har også bekreftet at de styrer plenumsledelsen under Ap, og parlamentarisk leder i Ap deltar med NSR på reiser og hyller NSR fra talerstolen. Det er interessant å se hvor samstemte trekløveret er. Det er dermed klart at en stemme til AP eller SP, er en stemme til NSR.

Da kan jeg forstå at det blir lite opposisjon igjen når de store partiene er temmet.

Nordkalottfolket mener at nordmenn, samer og kvener er likeverdige for hvordan vil ivareta kultur, næring og samfunn. Samer skal ha en sterk medbestemmelse, nettopp fordi kulturen trenger ekstra beskyttelse.

Vi stiller oss bak Reindriftsloven, Finnmarksloven og konsultasjonsordningen. Vi forsøker alltid å se at vi er tre folk der NSR bare ser ett. Nordkalotten er tre folk som bor sammen, samhandler sammen, er i slekt og bruker utmarka sammen. Dette må vi ta utgangspunkt i for fredelig sameksistens.

Det er ikke kulturkrig. Det er politisk uenighet.

Fremover blir det viktig for oss å fokusere på at samiske samfunn trenger arbeidsplasser for å unngå avfolkning. Dette har NSR aldri vært opptatt av, men heller opptatt av vern. Det kunne ikke falle meg å kalle det noe annet enn politiske forskjeller. Så får vi kjempe videre for flere arbeidsplasser i nord, likeverdighet blant samer, kjempe utmarksbrukernes sak, revitalisering av utmarksnæring og kjempe for norskspråklige samers rett til å være del av det samiske fellesskap.

Disse utfordringene kan ikke løses av Sametinget eller NSR – de løses av holdningsendringer og positive vedtak hos regjering og storting. Det er hva Nordkalottfolket kjemper for.