Kommentaren:

Kan vi tro at staten tar hele koronaregningen?

Det er ingen grunn til å kutte i de kommunale tjenestene på grunn av korona. Alle nødvendige utgifter skal dekkes, enten det er i helsesektoren eller skolen.

Tegning: Odd Klaudiussen 

meninger

Slik lød budskapet fra kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) under gårsdagens fremleggelse av statsbudsjettet. Signalene fra Solberg-regjeringen er utvilsomt gledelige. Spørsmålet er om Kommune-Norge kan stole på at de faktisk slipper unna gigantregningen etter koronapandemien.

Nylig skrev iTromsø at overtidsbruken i Tromsø kommune som følge av pandemien alene har kommet opp i nær 12.000 timer, eller godt over sju millioner kroner. De samlede merutgiftene og mindreinntektene knyttet til koronapandemien er til nå i år beregnet til 93 millioner kroner. Ekstraregningen kommer i en kommune som kjemper en langvarig kamp mot å havne på den såkalte Robek-lista på grunn av skakkjørt økonomi. Merforbruket i inneværende år er anslått til drøyt 68 millioner kroner, mens fjorårets driftsresultat endte på minus 140 millioner. Dette er penger som må hentes inn igjen.

Å få dekket inn årets koronakostnader og tapte inntekter som følge av pandemien, og dernest få tilført «koronamidler» i årene som kommer, vil naturlig nok være helt avgjørende for en allerede hardt prøvet kommuneøkonomi. Men regnestykket over hva de faktiske ekstrautgiftene og tapte inntektene er, og hva de etter hvert ender på, blir neppe av det enkleste slaget.

«Vi er spesiell og må bli spesielt behandlet», sier ordfører Gunnar Wilhelmsen om Tromsø kommunes posisjon i nord, og legger til at han stoler på finansministerens lovnader om at alt skal kompenseres. Vel, dette er jo politikk – og ikke å føle en viss usikkerhet om sluttoppgjøret, vil være ren naivitet.

Om utfallet måtte føles usikkert, er det i alle fall sikkert at kostnadene knyttet til smittebekjempelse, lokale utbrudd og smittesporing i Tromsø vil fortsette å løpe. Idet finansminister Jan Tore Sanner onsdag formiddag gikk på Stortingets talerstol for å legge fram statsbudsjettet, kom meldingen om at en russisk tråler hadde lagt til kai i Tromsø – full av koronasyke fiskere.

Av en besetning på 34 måtte hele 24 koronasmittede fiskere fraktes til den kommunale isolasjonsavdelingen på koronasenteret i Kroken. Heldigvis var samtlige om bord ilagt – og hadde etter sigende også overholdt – landlovsnekt, slik at muligheten for smittespredning skal ha vært minimal.

Ikke slik som forrige gang et skip lastet med korona valgte å legge til kai her i byen, altså.

Etter skandalen om bord på hurtigruteskipet «Roald Amundsen» i slutten av juli, som satte hele det offentlige smittevernarbeidet på en kraftig – og helt unødvendig – prøve, har kommunens koronajegere tilsynelatende hatt en mer normal periode. Kommunens egen rapportering viser at det kommunale smittesporingsteamet den siste måneden har gjennomført nærmere 3.500 koronatester. I samme periode har ti personer testet positivt på covid-19, noe som altså tilsvarer knapt 0,3 prosent av de testede.

Med ett unntak har samtlige som har testet koronapositivt den siste måned kjent smitteopphav. De har fått smitten som følge av opphold sørpå (i all hovedsak Oslo), i utlandet eller har blitt smittet av familiemedlemmer. Nå er selvfølgelig all smitte bekymringsfull, men det er trolig det nevnte unntaket som plager smittevernmyndighetene mest.

Vedkommende som denne uken fikk påvist koronasmitte i Tromsø, skal verken ha vært utenbys eller i utlandet, og skal heller ikke ha vært i nærkontakt med andre personer med påvist korona. «Vi har vært i en situasjon hvor vi har vært relativt heldige. Nå har vi en person som har blitt smittet i Tromsø, men vi vet ikke hvem personen har blitt smittet av. Da begynner jakten å bli vanskelig», uttalte smittevernoverlege Trond Brattland til iTromsø.

Bekjempelsen av korona blir en seig og langvarig kamp. Tromsø kommune må sikres tilstrekkelig statlig finansiell pustehjelp helt fram til slaget er over. Å mene at vi er spesielle, og derfor vil bli spesielt behandlet, er selvsagt en fin tanke, men her må nok lokale myndigheter henge på de nasjonale og følge nøye opp i tiden fremover.