Jeg har fra 1975 jobbet hele mitt yrkesaktive liv med eldre i sykehjem, og jeg har ALDRI opplevd at budsjettene innenfor helse og omsorg har strukket til. Det har i alle år blitt hevdet at helse og omsorg bruker for mye og blitt pålagt å spare av politikerne.

Det er spinket og spart på innkjøp av møbler, innkjøp av utstyr må prioriteres, hva må vi ha og hva kan utsettes?

Det leies ikke inn vikar når en ansatt er syk, belastningen på de øvrige blir derfor økt og pasientene risikerer å ikke komme seg opp av sengen den dagen.

Er det dette vi virkelig ønsker å motta av tjenester den dagen vi selv har behov for det, hvis vi er heldig å få levedager er det stor sannsynlighet at vi får behov for helsetjenester.

Mandag 5.oktober ble Kvaløysletta sykehjem 39 år, det ble en dag som både inneholdt glede med sang og musikk, kaffe og kaker og fine blomster på bordene. Men, det ble også tilbakeblikk blant de ansatte på «gamle gode» dager, der de ikke trengte å frykte for arbeidsplassen sin, der de hadde fokus på gleden i morgendagen og kunne planlegge aktiviteter neste uke eller neste måned.

De kunne ha årshjul med planer både for ansatte og brukerne. Kvaløyslettas visjon er: Et levende hus som skal gi meningsfylte dager til alle. Dette var det de klarte å oppfylle tidligere, og ha fokus på, som nå kan være vanskelig å oppfylle selv om de ansatte prøver så godt de kan.

18. januar i år var ordfører Gunnar Wilhelmsen, konstituert avdelingsdirektør Margrethe Kristiansen og utvalgsleder Gunhild Johansen på åpent møte ved Kvaløysletta sykehjem. Der ble det sagt at sykehjemmet ikke skulle rives, det skulle renoveres. Pasientene skal prioriteres på ledige plasser ved de øvrige sykehjem.

Dette vil si: Ordføreren sa at INGEN ved Kvaløysletta risikerte å bli lagt på dobbeltrom ved flytting til andre sykehjem.

Tromsø kommune har tre sykehjem som er stengt og ingenting skjer med bygningsmassen (Hvilhaug, Kroken, og Tromsøysund). De blir brukt til avlastning for en helsetjeneste som er vokst ut av sine lokaler, og ikke har nok kontorer for å kunne drive på en forsvarlig og forskriftsmessig god måte.

Er det dette som venter bygningsmassen ved Kvaløysletta sykehjem? Det er ikke tatt avgjørelser om hva som skal skje og når det skal skje. Det eneste sikre er at det er bestemt at sykehjemmet skal stenges, ansatte er satt i omstilling og skal plasseres rundt på øvrige sykehjem og andre tjenester i kommunen.

Alle tjenester i første etasje skal fortsette som normalt, det vil si at byggets andre etasje blir å stå som et «spøkelseshus». Det blir økende kø for sykehjemsplass, vil det bety at dobbeltrom blir «snikinnført» for alle når Kvaløyslettas beboere er ferdig flyttet? Andre pleietrengende i kommunen må vente til Kvaløyslettas beboere er «plassert».

SSB sine tall viser at Tromsø kommune hadde 5.472 personer som mottok ulike omsorgstjenenester i 2018. Dersom vi legger til grunn at en prosentmessig like stor andel av befolkningen skal ha samme tjenester i 2030 og 2040, vil dette utgjøre henholdsvis 8.121 og 10.746 personer. Hvordan skal Tromsø kommune løse dette behovet?

Formannskapsmøte 19.05 hadde saken til behandling og det ble lagt frem risikovurderinger i prosessen, som ble oppsummert som følgende.

Risikovurdering pasient

Oppsummering: Det er en høy risiko med å flytte beboer som krever mye planlegging og forberedende arbeid både på Kvaløysletta sykehjem og på de andre sykehjemmene som skal ta imot pasientene. Oppdatert dokumentasjon er en nøkkel til god overflytting. Dette kommer å kreve økt bemanning. Pasientene risikere et økt behov av medisiner, det er økt risiko for uro og utagering.

I verste fall kan en flytting innebære tidligere død. Det er viktig å trygge hver enkelt beboer/ pårørende om at de skal få samme helsehjelpa dit de skal flytte, trygge dem i møte med nye plasser og personer. Det finnes ikke så mange ledige plasser for beboere i de øvrige sykehjemmene for å finne plass for dem på Kvaløysletta sykehjem.

Risikovurdering ansatt

Oppsummering: Usikkerheten gir store arbeidsmiljømessige utfordringer. Prosessen har dratt ut i tid, noe som skaper unødvendig uro og liten tid for å sluttføre prosessen på en betryggende måte. Det finnes ikke ledige plasser på de andre sykehjemmene for beboere fra Kvaløysletta sykehjem, noe som innebærer at omplassering av ansatte blir vanskelig å gjennomføre samtidig. Starten av prosessen har ikke vært i tråd med Tromsø kommune sine ulike retningslinjer, hvilke svekker tilliten til politikerne og Tromsø kommune, generelt svekket omdømme. Tap av nødvendig kompetanse ut fra kommune, dette har allerede begynt. Usikkerhet om det finnes nok ledige stillinger i kommune, særlig for helsefagarbeidere.

Å legge ned Kvaløysletta sykehjem er en dårlig løsning på problemet med økonomien. Et ordtak sier: «Man kan spare seg til fant». Er det fremtiden for kommunen?

Jeg ber Tromsøs innbyggere om å støtte saken, nedleggelsen vil ramme hele kommunen, ikke bare Kvaløya. Jeg ønsker også at politikere fra posisjonen svarer på mine spørsmål i avisen. Det er til nå kun opposisjonen ved Frp som har uttalt seg i avisen og kommentert saken. (som jeg har fått med meg).