Hva er poenget med å «konfirmere» seg borgerlig?

Borgelig konfirmasjon er bare en litt skrudd gimmick for å få fart på gavebordet, skriver Herman Kristoffersen.

Herman Kristoffersen undrer seg over hvorfor folk fortsatt konfirmerer seg når det i samfunnet er liten interesse for det kristne budskapet.  Foto: Ronald Johansen

meninger

Flere enn noen gang tidligere har meldt seg opp til såkalt borgerlig konfirmasjon i Tromsø. Hvorfor? Er det fordi gavene fristet så sterkt at en ikke kunne la være?

Herman Kristoffersen er spaltist i iTromsø.  Foto: Knut Jenssen

Alle vet at tusenlappene ved konfirmasjonen flyter over gavebordet, og der ligger det både nye smarttelefoner, nettbrett, gull og PC-er. Dere som skal delta, har ingen religion og skal ikke bekrefte dåpen deres denne gang. Så hvorfor konfirmere dere?

Hvorfor heter det konfirmasjon når det ikke er det? Mange av disse «konfirmantene» er døpt i kirken med hele familien til stede. I stedet er de nå i hendene på Human Etisk Forbund denne helgen, og får høre at alle skal være greie og snille og ta hensyn til andre. Noe som, for øvrig, også kommer fra kristendommen hvor det heter at vi skal prøve å ligne så godt vi kan på Gud, siden vi er skapt i hans bilde.

Dere tror kanskje ikke lenger i Velstands-Norge, og det er helt greit. Så da er det hele bare en litt skrudd gimmick for å få fart på gavebordet. Hvilket også er helt greit. Dere har funnet en litt lur måte å få dette til på, og det er fortsatt helt greit. Slektningene deres har bra med cash og de kunne godt brukt litt mer på dere også, men så er det dette med konfirmasjon da?

Det er ikke det minste rart at kristne forsvinner i det store bildet. Det blir færre såkalt troende og nå er mange bare med i Statskirka for å knipe inn litt penger på begravelsen. Den er nemlig gratis for medlemmer. Utmeldte må selv betale for presten og kirken. Blir noen tusenlapper av det også. Begravelsen er et økonomisk løft for mange, selv om bare drøyt tredve prosent av oss er såkalt troende.

Vi tenker ikke engang på kirken og kristendommen lenger. Kanskje bare på julaften, noen av oss. Vi tror bare at det er slik det skal være. Her går det sterke føringer tilbake til statskirka som vi ennå holder oss med siden kongen vår fortsatt har ansvaret for den. Derfor var både dåp, konfirmasjon, ekteskap og begravelse noe som fulgte hverandre, slik de skulle med statens velsignelse.

Man kan kanskje si at det ble en tradisjon av det. Folket og kirken vår var smidd sammen med staten på en litt uhyggelig måte. Vi hadde en statsreligion som behersket hele livet vårt. Vi var faktisk sperret inne i et religiøst diktatur.

Nå holder vi på med å avvikle dette. I vår visdom har vi nemlig funnet ut at om vi skal ha maksimal toleranse og aksept for alle religioner i samfunnet vårt, så må selve maktapparatet vårt, staten, være sekulært. Ikke ha noen foretrukket religion, med andre ord. Vi er ikke helt der ennå, men beveger oss i den retningen selv om det går sent.

Hvorfor er det blitt slik? Hvorfor står kirkene tomme og folket vårt tar religion og seremonier for gitt? Iskaldt er det også i kirkene våre om vinteren. Strøm er dyrt og selv prester må ha lønninger.

I samfunnet vårt er det ikke stor interesse for det kristne budskapet. Slik det er utformet ser det ut til å være laget for barn. Lignelsene er opplagt barne-tv-stoff med Jesus som den store helten. Han vekket opp døde og ordnet med mat og vin til hele gjengen som hang etter ham. Flotte greier, tenker vel noen, men barn altså.

Mange av oss her ute har hatt store problemer når det gjelder religion. Kirken har irritert oss i årevis. Det er nesten ikke mulig å ha en religion uten at en må svelge hele maktpyramiden i kirken også. Kristne organisasjoner, selv om de handler om noe så følsomt som tro, er maktbastioner hvor noen hever seg opp og er bedre enn alle andre. Da skal de ha meninger om kvinnelige prester, biskoper og abort samt rangere kjærlighet mellom mennesker. Pavekirka er selvsagt verst siden de er irriterende steinrike og fulle av pedofili.

I pressen vår jobber det ikke mange troende. Noen muslimer selvsagt, og noen av dem tror nok enda på Allah, om de ikke er blitt ateister. Nå for tiden er det blitt skikkelig populært å være et eller annet som bare har som oppgave å snu mennesker bort fra at det fins en start på det hele som en eller annen guddom har stått bak. Få liker heller ikke at noen har vært smartere enn en selv.

Ateisme (ikke ha en religion) er virkelig populært for tiden. Det sprer seg. Om en viser seg ute på barene eller på byen et sted og sier at en ennå er en slags kristen uten at en går i kirken og bare tar alt som det kommer, blir en sett på som en idiot. Som mange av oss godt kan være.

Idioti er nokså jamt fordelt mellom tvil og tro. Tenk at en er idiot for at en ikke tror det fins liv av vår type på andre planeter. Idiot for at en ikke har sett at vitenskapen har laget en eneste bakterie som kan formere seg videre ennå de sier at de vet hva som skal til.

Saken er vel heller at ingen vet noe som helst. Det er kanskje en slags tro det også.

Så bare «konfirmer» i vei, dere. Og velkommen inn i voksenverden med tusenlappene deres.