Debatt:

En unge med instrumentkasse kaster ikke stein

Vi er mange som har erfart at å få dyrke og utvikle en interesse sammen med venner, innenfor trygge rammer og med dyktige fagfolk som veiledere, legger et godt grunnlag for å mestre de utfordringene vi vil møte videre i livet.

Illustrasjonsfoto  Foto: Stina Grønbecj

meninger

I Nordlys 8.10 kan vi lese om U16-gruppa som har jobbet målretta i to år med å gjøre Tromsø til en tryggere by for ungdommen. Jobben har gitt resultater, blant annet har ungdommen fått tett voksenoppfølging. Ørjan Holstad, sosiallærer ved Sommerlyst skole, forklarer framgangen slik: “Flere har nå fått ting de liker å holde på med på fritida, musikk og idrett for eksempel. Det handler om å la dem føle mestring i et trygt miljø. For dem som utagerte og truet hadde en ting til felles: Det var unge som ikke opplevde mestring.”

Stadig flere barn og ungdom strever med å finne sin plass i verden, og skolene innfører livsmestring som fag. Men hva skal til for å mestre livet? Vi er mange som har erfart at å få dyrke og utvikle en interesse sammen med venner, innenfor trygge rammer og med dyktige fagfolk som veiledere, legger et godt grunnlag for å mestre de utfordringene vi vil møte videre i livet.

Siden 1968 har barn og ungdom fått lov til nettopp dette på Kulturskolen i Tromsø. Gjennom alle disse årene er det bygd opp et fagmiljø som har som mål å gi elevene glede og evne til å skape magiske kunstneriske øyeblikk for dem selv og alle rundt dem. De har lært å spille instrumenter, å danse, skape kunstverk og spille teater.

Det finnes ikke tall, og det er nesten umulig å forestille seg hvor mange barn og ungdom som siden 1968 har øvd i time etter time, i uker, måneder og år. Akkurat nå står ca. 2000 elever og øver og forbereder seg til å delta på konserter, utstillinger og forestillinger.

Dette skjer til tross for at kommunen kuttet tilskuddet til Kulturskolen i år med over 1,1 millioner kroner. Alle driftsmidler er skåret bort, og situasjonen er så kritisk at vi ikke kan operere på dette nivået over lengre tid. Framtidsutsiktene er enda verre: I 2021 foreslår kommunen kutt på 2,4 millioner, det vil si 11 prosent av det kommunale tilskuddet.

Dersom forslaget går gjennom vil elevavgiften nå nye høyder, og mange familier vil ikke ha råd til å la barna fortsette på Kulturskolen. Flere årsverk må kuttes, og mellom 150 og 600 barn mister elevplassen sin.

Kjære Tromsø kommune: Hvem skal vi kaste ut? Hvem skal miste sin mestringsarena, sitt fagmiljø, sine venner, sin lærer - for noen kanskje den ene voksne som ser dem?

Kulturskolen har stor omstillingsevne, noe den tydelig viste etter nedstengningen 12. mars, da undervisningen umiddelbart ble flyttet over på digital plattform og helt nye undervisningsopplegg ble skapt på rekordtid. Kulturskolen har stor forståelse for at kommunen må spare penger, og arbeider kontinuerlig med å utvikle nye og smartere måter å jobbe på.

Men å frata hundrevis av ungdom fritidstilbudet sitt, å si til dem at alle de tusenvis av timene med trening og øving de har lagt ned plutselig ikke skal følges opp mer, at dansesaler, øverom og malesaler de har besøkt hver uke i årevis nå er stengt for dem – det er ikke å spare penger. Det er å frata Tromsøs barn og unge sin mestringsarena, og DET kan fort bli dyrt for Tromsø kommune.

En gammel fisker fra Vesterålen sa: «En unge med instrumentkasse kaste ikkje stein på vinduan». Det er også vår erfaring.