Jeg begynner etter hvert å bli en voksen mann, er sosialdemokrat, opptatt av miljø, opptatt av fordeling, forsøker å ta vare på enkeltindividet og forsvarer dets rett.

Jeg er tolerant ovenfor mennesker med andre seksuelle- og religionspreferanser, er forsvarer av ytringsfriheten og ser behovet for et solid sosialt apparat som NAV er ment å være.

Jeg har en klar oppfatning av behovet for et sterkt næringsliv, godtar et nødvendig høyt skatte- og avgiftsnivå, oppmuntrer gründere, heier på investorene og idémakerne, har bunnsolid tro på offentlig skole og helsevern, har innsett at oljen er fortiden ikke fremtiden, ser på fiske, havbruk og landbruk samlet som ryggraden til Norge og har en ukuelig tro på fremtiden.

Alt dette finner jeg forankring for i Det norske Arbeiderparti. Partiet jeg har representert, forsvart og med stolthet stemt på i hvert valg i 41 år.

Jeg kommer alltid til å være sosialdemokrat, og kommer sannsynligvis til å stemme Arbeiderpartiet ved fylkes- og stortingsvalg, selv om partiet ikke klarer å utarbeide liste med representanter fra hele fylket. Dette er faktisk en stor skam av partiet som sier: «Alle skal med».

Det er Tromsø Arbeiderparti jeg kommer til å ta en pause fra å støtte.

Partiet lokalt har totalt mistet gangsynet. Vi har nå en kommunestyregruppe som motarbeider det lokale næringsliv, investorer, utbyggere av boliger, hotell og næringsbygg, liketil sin egen ordfører. En person som – uten at jeg vet dette, men som jeg antar – taper stort personlig på vervet som ordfører. At Gunnar Wilhelmsen valgte å ta den belastningen et slikt verv må være for en forretningsperson, bør vi være glade for.

Det er småpartiene på venstre fløy som skal motarbeide næringslivet i sin naive tro på at alle kan leve på NAV, Arbeiderpartiet skal stå skulder ved skulder med dem som er villige til i ta økonomisk risiko for lokal samfunnsbygging. Den totalt uforståelige snuoperasjonen Tromsø Arbeiderparti har gjort i behandlingen av Arctic Center har dokumentert at slik partiet er bemannet i dag, er det ikke styringsdyktig.

Dette var dråpen som fikk begeret til å renne over. Forutsigbarhet, som har vært Arbeiderpartiets styrke, er nå et fremmedord for Tromsø Arbeiderparti. Vi kan ikke lenger stole på at næringslivet får rammene som trengs for å fortsette byutviklingen. Det er faktisk næringslivet og ringvirkningene dette gir som utvikler byen, ikke politikerne og byråkratene.

Det hevdes at en av årsakene til at folk, spesielt ungdom flytter fra Nord-Norge, er manglende fritidstilbud og utfordrende arbeidsplasser. Nå sitter ungdom i kommunestyret og blokkerer både for etablering av arbeidsplasser og fritidstilbud.

For et litt over et halvt år siden kunne man lese i avisene at mange ønsket å sette begrensninger for turisme og aktiviteter i forbindelse med turisme. Nå har korona tydelig vist oss hva en slik politikk vil føre til. Skal byen med omland utvikles må vi ha politikere som klarer å se helheten, det har vi ikke nå.