Ny sjanse for dem som mangler vitnemål

Statsbudsjettet for 2021 er tidenes satsing på at flere kan få et vitnemål eller fagbrev i hånden, mener forfatteren bak dette debattinnlegget.

SATSING: Regjeringen har sagt at utdanning er en av Norges veier ut av koronakrisen. Det viser de med dette statsbudsjettet, skriver forfatteren bak debattinnlegget.  Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

meninger

Frafall i videregående skole er et stort problem både for den enkelte, men også for samfunnet. Vi vet at å fullføre videregående skole stadig blir viktigere, særlig i et arbeidsliv hvor kravene til hva man skal kunne stadig øker. Et vitnemål eller fagbrev i hånden er billetten inn i videre utdanning og arbeid.

Koronakrisen har også vist at personer uten formell utdanning er ekstra sårbare i møte med store endringer. Det er ofte de som står først i permitteringskøen eller er blant de første som mister jobben. Derfor er det så viktig og riktig at regjeringen nå gir flere sjansen til å ta fagbrev eller fullføre videregående skole.

Selv om rekordmange elever i videregående skole nå fullfører skoleløpet, dropper fremdeles nesten én av fem elever ut. Høyres mål er at ni av ti elever skal fullføre innen 2030. Skal vi lykkes med det, kreves det at vi fortsetter å satse stort på elevene, skoletilbud og samarbeid med næringslivet. I forslag til statsbudsjett 2021, gjør regjeringen vår nettopp det. Alle de som mangler fag, har hull i vitnemålet, og de som mangler eller trenger et nytt fagbrev, er blant vinnerne i dette statsbudsjettet.

Totalt foreslår regjeringen hele 2,5 milliarder kroner i 2021 til Utdanningsløftet. Det betyr at hele Utdanningsløftet vil kunne gi anslagsvis 25 000 personer tilbud om mer utdanning og kompetanseheving.

Blant annet foreslår regjeringen 300 millioner kroner for at flere permitterte og ledige kan fullføre videregående opplæring, 150 millioner kroner for at avgangselever som går ut med hull i vitnemålet kan få mulighet til å fullføre, og 45,5 millioner kroner for å gi personer som allerede har studie- eller yrkeskompetanse fra videregående opplæring tilbud om å ta et fagbrev.

Det er også sterkt ønsket at flere skal få anledning til å benytte seg av ordningen Fagbrev på jobb. Derfor er det også foreslått 46 millioner kroner til det, en ordning som gir folk mulighet til å kombinere arbeid med å ta fagbrev.

Frafallet i videregående skole er aller størst på yrkesfag, og mangel på læreplasser har lenge vært et kjent problem. Flere læreplasser er avgjørende for at flere elever får fullført utdanningen sin. De siste årene har vi slått alle rekorder i antall læreplasser. I 2013 fikk omtrent 70 prosent av elevene en læreplass, mot 80 prosent i fjor. Det er en økning på ti prosent under Solberg-regjeringen, i en tid hvor også antallet søkere har steget hvert år.

Selv om stadig flere elever får læreplass, er vi ikke fornøyde før alle får det. Derfor er jeg svært glad for at regjeringen foreslår 170 millioner for å videreføre økningen i lærlingtilskuddet, noe som forhåpentligvis bidrar til at flere får læreplass eller beholder læreplassen sin.

I tøffe tider, som nå under koronapandemien, hvor bedrifter sliter og har økonomisk hodebry, blir det også vanskeligere for elever å få læreplass. Selvfølgelig skal regjeringen hjelpe til for å gjøre det mulig å ta inn lærlinger i bedriften, men det blir også enda viktigere at regjeringen bidrar til et bedre tilbud til elever som ikke får læreplass.

I statsbudsjettet 2021 foreslås det 150 millioner kroner til å gi elever uten læreplass et bedre tilbud fram til de kan komme ut i lære. Det er jeg glad for, for Norge trenger mange dyktige fagarbeidere i årene som kommer.

Regjeringen har sagt at utdanning er en av Norges veier ut av koronakrisen. Det viser de med dette statsbudsjettet, hvor de virkelig gjør ord om til handling.