Fra sidelinja:

Angst som trafikksikkerhetstiltak

Spaltist Ron Røstad vil gjøre Skippergata fra Bispegata til Bruhodet bilfri.

BILFRI: Spaltist Ron Røstad foreslår å gjøre Skippergata fra Bispegata til Bruhodet bilfri.  

meninger

Byens befolkning har blitt oppfordret til å komme med innspill på forslag til gater som kan gjøres bilfrie, og her er mitt forslag: Skippergata fra Bispegata til Bruhodet.

Ikke det mest originale innspillet, siden mange andre har tatt til orde for det samme. Men siden ingenting har skjedd, foreslår jeg det igjen.

En innvending mot å redusere trafikken i Skippergata er at Tromsø sentrum sliter med å fylle dagens gågate med aktivitet og butikker. Svaret på dette er at Skippergata ikke skal bli en handlegate. Men heller ikke et gatetun.

Det dukket opp et fint ord i et kommunalt dokument: Hverdagens byrom. I motsetning til byturens byrom, vil jeg tro. Byturens byrom brukes på lørdag, når man tar seg en tur til byen eller når man er på vei fra kino til bussen.

Hverdagens byrom er byrommet sentrumsboere har utenfor sitt eget hjem. Dette byrommet brukes ikke bare på lørdag, men hvilken som helst dag. Når sentrum blir mer bebodd, må utviklingen av gater og plasser ikke bare ta hensyn til de handlende og trafikken, men også beboerne.

Skippergata er den mest innlysende kandidaten for et «hverdagens byrom» i Nordbyen.

Problemet i Skippergata er ikke kun vantrivsel på grunn av trafikkmengden. Sikkerhet er også en bekymring. Stadig vekk kommer det klager på skilting og oppmerking ved fotgjengerfeltene. Spesielt er krysset ved brua dårlig belyst og uten skilter, samtidig som oppmerkingen kun er synlig noen få måneder i året.

Klager fra folk har gjennom årene fått mange kommunale svar. Disse svarene viser en kultur der entusiasmen er stor og kunnskapsnivået høyt når mangel på tiltak skal forsvares.

Et argument mot skilting av fotgjengerfelt er at skilt skaper falsk trygghet. Dette er samme argument som tilsier at sykkelhjelm er farlig å bruke, siden opplevelsen av trygghet fører til at syklisten tar flere sjanser. Så det er et poeng her, absolutt. Når du føler, med rette, dødsangst i det du skal krysse Skippergata om vinteren, er frykten en del av en gjennomtenkt designstrategi. Det skal føles så utrygt som det faktisk er. Angst er et trafikksikkerhetstiltak.

Neste argument som brukes, er at det blir for mange skilt dersom alle fotgjengerfelt skal skiltes. Sant nok, men noen kryss skiller seg ut som gode kandidater. En av grunnene til at krysset Skippergata/Verftsgata oppleves som utrygt, er at trafikken som skal over brua gjør seg klar til landeveislogikken, mens bilene som kommer fra brua er fartsblinde etter landeveien. Det tette bymiljøet kommer brått. Hvis det i det hele tatt skal være fotgjengerfelt her, må det prioriteres ordentlig med god belysning og kanskje trafikklys. Eller så bør det fjernes helt.

Selvfølgelig henvises det også til en eller annen håndbok. Når det henvises til håndbøker, blir ofte minimumsstandarder omtalt som maksimumsstandarder. Ifølge Vegvesenets håndbok skal skilt vanligvis ikke brukes ved fotgjengerfelt i sentrumsstrøk. Dette er fordi håndboken er skrevet med tanke på et klima der gatene bare unntaksvis er dekket med snø.

Hva mer? Ja, det skal visst finnes en forventning om at bilister har vikeplikt for fotgjengere i sentrumskryss. Nei, noen slik forventning finnes ikke. Mangler synlig oppmerking, har bilistene forkjørsrett og kan gasse opp når de nærmer seg et kryss, noe mange også gjør. Finnes det en teknikalitet som sier at bilister skal vike for fotgjengere som går i bygatene, skal man uansett aldri stå på sin rett i trafikken. Det sa kjørelæreren min.

Den enkle løsningen for Skippergata er å stenge den for trafikk, unntatt busser som har stopp i gata og trafikk til eiendommene. Antall kjørefelt reduseres til to, og gata oppgraderes for eksempel etter samme prinsipp som Storgata ved Kirkeparken, et bredt fortau og et smalere.

Benker, som utenfor Helmersen, og trær langs gata vil skape et sted for opphold, ikke bare transport. I tillegg har vi Nordre Tollbudgate, som i dag er en søplete slumgate der kommunal grunn helt av seg selv har blitt til privat parkering, samt en frittliggende utebod midt i gata (!) som noen har satt opp helt anonymt, vil med sivilisert behandling bli et ordentlig attraktivt bymiljø.

Å være stolt over verdens nordligste trehusby er hult når vi lar omgivelsene gå tilbake til naturen. Som en del av Gamlebyen Skansen er disse gatene helt vesentlige. Det er en hel bydel som venter på å bli gravd fram fra forfall, støv og bilkøer.

Spørsmålet blir da hvordan dette påvirker trafikken. Svaret har Vegvesenet, som ha laget en grundig rapport på dette. Jeg har lest rapporten, men siden jeg ikke skjønner fagspråket vet jeg ikke hva de kom fram til. Så jeg oppfordrer de som kan dette om å gi et svar på hva konsekvensene for en slik stenging vil bli.

Stenging av Skippergata og oppgradering er en gammel idé som liksom aldri blir noe av. Så hva er det vi venter på?