Norge er rammet av en koronaepidemi som får store konsekvenser for hele samfunnet. Transportsektoren er spesielt hardt rammet og jeg har helt siden mars jobbet for å sikre et godt transporttilbud i hele landet på tross av den ekstraordinære situasjonen vi er i.

Derfor har vi opprettholdt vår støtte til Hurtigruten selv om driften har vært sterkt redusert store deler av denne perioden. Vi skulle ønske at vi nå var tilbake til en normalsituasjon, men det er vi ikke, og Hurtigruten har på eget initiativ bedt Samferdselsdepartementet om å få gå med bare to skip.

Det er ingen ønsket situasjon vi nå har havnet i. Vi skulle alle ønske at vi fortsatt hadde 11 skip i full drift langs hele kystruten, fra Bergen til Kirkenes. Dagens etterspørsel gir dessverre ikke grunnlag for dette, og selv om driften er sterkt redusert, taper Hurtigruten penger. I september reiste bare 5700 passasjerer med Hurtigruten på kystruten.

I september i fjor var antallet passasjerer på over 27 000. Antall gjestedøgn har gått fra 106 000 i september i fjor til 14 800 i september i år. Avtalen rundt kystruten mellom staten og Hurtigruten skal ivareta to hensyn: passasjerer som reiser lokalt og regionalt og gods fra Tromsø til Kirkenes. Det er en viktig forutsetning for kontrakten mellom Samferdselsdepartementet og Hurtigruten at rederiet har andre, kommersielle, inntekter i tillegg til det staten betaler. Nå som disse inntektene er borte, ønsker selskapet å tilpasse driften for å begrense tapet.

Når vi nå bare kan gå med to skip har vi besluttet at disse skal gå fra Bodø til Kirkenes. Bakgrunnen for denne vanskelige beslutningen er at Nord-Norge, og da særlig nord for Bodø, er spesielt avhengig av kystruten for frakt av både passasjerer og gods. Det gjelder ikke minst for den sesongen vi nå er på vei inn i. Fare for vinterstengte veier gir økt behov for at sjøveien er et reelt alternativ. Vi har valgt å prioritere den nordligste delen av landet som jeg mener både i en normalsituasjon og i dagens ekstraordinære situasjon er særlig avhengig av dette transporttilbudet.

Jeg har stor forståelse for at ruteendringen påvirker havner, godstrafikk og passasjerer lenger sør negativt. Dette er ikke en ønskelig situasjon verken for Samferdselsdepartementet, Hurtigruten eller de som bor og lever langs norskekysten. Vi vet ikke hvor lenge denne situasjonen vil vare, og markedsutsiktene for kystruten er for tiden svært usikker. Men en ting er helt sikkert: vi følger situasjonen tett, og så snart vi ser at etterspørselen går opp, og det blir mulig å etablere flere ruter langs kystruten, da gjør vi det.