I interpellasjoner i fylkestinget den 07.10 tok Høyres Christne B. Killie og Rødts Frode Bygdnes opp lønnsforskjeller mellom Troms og Finnmark, og etterlyste en lønnspolitikk som tok tak i dette. Det med stor berettigelse.
De påståtte lønnsforskjellene mellom de to gamle fylkeskommunene Troms og Finnmark skaper misnøye og uro blant ansatte, noe som flere ganger har kommet til uttrykk i mediene av ansatte og tillitsvalgte. Misnøye og uro som kanskje også kan være hemmende for en best mulig tjenesteproduksjon, som igjen kan ramme nemlig fylkets befolkning og brukere av tjenestetilbudene.
Slik sett blir lønnspolitikken av offentlig interesse. Derfor er det på sin plass at fylkestinget vier lønnspolitikken oppmerksomhet og setter den på den politiske dagsorden. En lønnspolitikk, slik det er i dag, man neppe kan si at det nye fylket har!
Ikke bare må det jobbes med å utjevne påståtte lønnsforskjeller, men det må også lages klart innhold i de kriterier fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo tok opp i sitt svar. Klare kriterier for å skape forutsigbarhet i lønnsforhandlinger, samt gi ansatte mulighet til å påvirke egen lønnsutvikling. Mos svar om at lønnsforskjeller må planlegges dekt over fremtidige budsjetter er ikke tilfredsstillende her. Det må alt i høstens kommende budsjettbehandling settes av penger til dette, ellers aktualiseres overskriften.
Killie stilte spørsmål om hva som måtte planlegges for å kartlegge lønnsforskjeller, og hvordan de i så fall skal utjevnes. Killie hevdet videre at et sentralt prinsipp bør være at likt arbeid skal gi lik lønn, noe Mo sa seg enig i. Det er selvsagt også et prinsipp Lektorlaget støtter. Moe sa seg også enig i at urimelig lønnsforskjeller vil føre til misnøye og uro, og at det fremover skulle iverksettes et arbeid for å kartlegge dette.
Det forbauser Lektorlaget å høre Mo si dette, da kartleggingsarbeidet alt er satt i gang for lengst. Alt tidlig i september i fjor høst var lønnspolitikk tema på et seminar mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. I etterkant nedsatte arbeidsgiver en arbeidsgruppe bestående av administrasjon og tillitsvalgte, hvor også Lektorlaget er med, for å jobbe frem en lønnspolitikk.
Da det ikke kom noe initiativ fra arbeidsgiver til oppstart, tok Lektorlaget i februar kontakt og etterlyste dette. Lektorlaget ba samtidig om at det måte utarbeides og fremlegges statistisk materiale som kunne si noe om lønnsforskjeller. Det ble gjort av arbeidsgiver og fremlagt i et arbeidsmøte i begynnelsen av mars. Diskusjonen her reiste flere spørsmål som skulle utredes nærmere. Etter dette har det ikke skjedd noe overfor arbeidsgruppa fra arbeidsgiversiden. Derfor blir det underlig at Mo uttaler seg slik han gjør. Kjenner han ikke til denne gruppas eksistens og arbeid så langt?
Killie stilte også spørsmål om utjevning av lønnsforskjeller som måtte tas inn i de ordinære lønnsforhandlingene ville føre til at de med høyest lønn måtte forvente en dårligere lønnsutvikling. Mo svarte ikke på det. Men svaret er nok ja, og en slik form for lønnspolitikk her vil bare skape enda mer misnøye, og støttes ikke av Lektorlaget. Når Mo sa at lønnsharmonisering må dekkes gjennom budsjettet, impliserer det at så heller ikke vil skje.
Et annet tema Killie tok opp var rammene til de tillitsvalgte, og spurte om det økte frikjøpet til tillitsvalgte i forbindelse med sammenslåingsprosessen ville fortsette, eller om det var gjort en omfordeling mellom de ulike organisasjoner slik at de har tid og ressurser til sitt viktige arbeid.
Til første del av spørsmålet var Mos svar nei, med begrunnelse i at prosjektperioden var over. Andre del av spørsmålet om omfordeling/ny tillitsvalgtordning svarte han ikke på, men også her er svaret nei. I medbestemmelsesmøte 26.05.20 kom det tilbakemelding fra tillitsvalgte om at arbeidet med sammenslåingsprosessen ikke er over, og den økte arbeidsbelastningen til de tillitsvalgte ville vedvare ut over prosjektperiodens utløp den 1.6.20. Behovet for å forlenge det økte frikjøpet var derfor ønskelig. Tillitsvalgte ba om at arbeidsgiver skulle legge frem sak om en fortsettelse av det økte frikjøpet til politisk behandling. Det ble gjort, men som nevnt avslått av fylkesrådet den 30.6.20.
Endringer i medlemsmassene for organisasjoner på grunn av sammenslåingen har ennå ikke resultert i en ny tillitsvalgtordning som kan ivareta dette. Fra Akademikersiden ble det også skriftlig overfor fylkesrådslederen påpekt at det økte frikjøpet i alle fall måtte fortsette ut året til den nye ordningen var på plass den 1.1.21. Dette fordi arbeidsgiver hadde bebudet at ny tillitsordning skulle være på plass når prosjektperioden var over, men det klarte ikke administrasjonen å få til. Noe som har medført at organisasjoner som har fått økt medlemstall, ikke ennå har fått økt sitt frikjøp for å kunne ivareta sine oppgaver/medlemmer slik minstekrav i hovedavtalen tilsier.
Det kan derfor anses som brudd på hovedavtalen, og det er betenkelig at en stor offentlig arbeidsgiver ikke synes å ha mer respekt for tillitsvalgte og den rollen de har i den norske arbeidslivsmodellen enn at så skjer.
I debatten hadde også Sps Vegard Bangsund og Aps Mari Siljebråten innlegg med noe av samme innhold som Killie og Bygdnes. Siljebråten takket til og med Høyre for sitt initiativ her. Dette viser en sak som både opposisjon og posisjon synes er viktig, og Lektorlaget oppfordrer politikerne i Fylkestinget å følge opp slik at et lønnspolitisk dokument snarest blir utarbeidet.