Debatt:

Skredsikring eller skredtårn?

Fiskeribygda Tromvik ligger i utkanten av Tromsø kommune. Bygda ligger «i enden av Fylkesveg 57» (nåværende FV7768), slik Ragnar Olsen uttrykker det i Sangen om Tromvika. Eneste kjørbare vei til Tromvika er denne fylkesveien, når veien er stengt er båt eneste alternativ. 

RASUTSATT: Veien mellom Grøtfjord og Tromvik ble ferdig på midten av 1970-tallet, den ligger under flere rasutsatte fjellsider.  Foto: Privat

meninger

På fylkestingsmøtet i september 2020 spurte representanten Jens Ingvald Olsen om hvordan det gikk med reguleringsplanarbeidet. Han fikk til svar fra fylkesråden at fjordkryssinga var tatt ut av reguleringsplanarbeidet.

Vi fulgte fylkestingets nettmøte og fikk inntrykk av at de folkevalgte ble tatt på senga her, de var ikke orientert om dette. Representanten Line Fusdahl foreslo å gå inn for fjordkryssing i stedet for aktiv skredkontroll (skredtårn). Dette forslaget var blitt til på kort varsel, vi konstaterer at forslaget ikke ble diskutert i Samferdselsutvalget forut for møtet i fylkestinget. Dermed var det lite mulighet for de andre partiene til å sette seg inn i det på forhånd.

På grunn av korona, så har ikke samferdselsutvalgets medlemmer vært på befaringer og representantene fra Finnmark vet ikke hvordan det ser ut i Grøtfjordvågen. Politikerne vet at aktiv skredkontroll koster mindre penger enn skredsikring, det er derfor forståelig at mange vil gå inn for en slik løsning når det er mindre midler til skredsikring enn hva vi hadde året før.


Debatt:

Bypakke: Veien fremover for Tromsø

Både Harstad og Bodø har fått til sine bypakker slik og der er folk stort sett veldig fornøyde. Det har vært et løft for byene. Nå skal vi løfte Tromsø! 


Folk og næringsliv i Tromvik ønsker fjordkryssing av Grøtfjordvågen tilbake inn i reguleringsplanen, derfor var det stor oppslutning om arrangementet «Nedlegging av grunnstein til fjordkryssing», lørdag 17. oktober. Vi ønsker reell rassikring av Tromsøs farligste skolevei.

Utviklingslaget har mottatt bred støtte fra politikere med sentrale verv i Tromsø kommunestyre: representanter fra SP, Høyre, Rødt, SV, AP, KrF, V, By & Land og FrP har uttalt seg. På arrangementet var det appeller ved gruppelederne for Rødt (Bendik Haugstmyr Woie), Venstre (Morten Skandfer) og SV (Pål Julius Skogholt).

To fylkestingsmedlemmer holdt appeller: Line Fusdahl fra Samferdselsutvalget og Jens Ingvald Olsen fra Økonomikomiteen. Dette er vi utrolig glade og takknemlige for, fordi all støtten viser at det politiske Tromsø ser ut til å stå sammen om denne saken. Dette betyr at vi har gode muligheter for å få noe til. Utviklingslaget fikk vite sist fredag at Byutvikling i Tromsø nå undersøker konsekvenser av fjordkryssing versus skredtårn. Det er veldig gledelig.


Hva er logikken bak, fylkesråd og fylkesting i Troms og Finnmark fylkeskommune?

Forfatteren bak debattinnlegget lurer på hvorfor rutetilbudet i Senja-regionen skal være med på å finansiere hoveddelen av prøvedriften på helårsfergen mellom Botnhamn og Brensholmen.


Det lokale næringslivet går også inn for fjordkryssing som eneste alternativ. Fiskebruket påpeker at den største rasfaren faller sammen med høysesongen for fiske på vinteren. Stengt vei betyr tap av verdier for fiskebruket. Norway Royal Salmon går inn for fjordkryssing, blant annet fordi det vil bety 5 minutter kortere kjøretid mellom Tromvik og Tromsø sentrum. Tromvik fiskarlag ønsker døgnåpen vei, slik at alle de fiskerne som bor innenfor kan komme seg til og fra jobb i sesongen.

Veien mellom Grøtfjord og Tromvik ble ferdig på midten av 1970-tallet. Den kom i stand for at barna fra Grøtfjord skulle slippe å bo på internat i Tromvika. Veien mellom de to bygdene ble lagt langs land, under flere rasutsatte fjellsider. Deretter startet arbeidet med veien videre fra Grøtfjord og innover Kaldfjorden.

I oktober 1977 ble det arrangert veifest i Tromvika, da åpnet veien og avisene brakte bilde av den første bussen som kom kjørende til bygda. Dessverre ble ikke veien lagt helt etter planene, fordi arbeidsgiver Troms fylkeskommune unnlot å følge opp dem som utførte arbeidet. Enkelte steder ble planlagte skjæringer erstattet med omveier rundt en bergknaus eller to. Dette gjør veien over Grøtfjordfjellet unødig utfordrende, særlig på vinterføre.


Debatt:

«MÅ» kontra «MÅL» – helt bak mål

Dobbeltspor på Ofotbanen «MÅ» realiseres, det samme gjelder eksisterende Nordlandsbane som «MÅ» videreutvikles, mens realisering av NNB bare er et «MÅL», det er helt bak mål, skriver innleggsforfatteren.


I 2004 utarbeidet SVV en rapport som anslo at det ville koste om lag 25–40 millioner kroner å bygge fjordkryssing over Grøtfjordvågen. Statens vegvesen sin forprosjektrapport av 2015 takserer fjordkryssing til 300 millioner kroner og aktiv snøskredkontroll til 60 millioner.

Fylkestinget i september 2020 har fått anslått prisen på aktiv snøskredkontroll til 25 millioner, i overkant av tredjeparten av prisen fra 2015. Vi konstaterer at kostnader til fjordkryssing er mer enn seksdoblet på ti år, mens kostnadene til skredtårn er redusert til nær en tredel på fem år.

Dette skurrer ikke så rent lite i våre ører.

Vi finner rimelig grunn til å anta at fylkespolitikerne har hatt et uriktig vurderingsgrunnlag i forhold til kostnader på fjordkryssing. Vi forstår heller ikke hvorfor fjordkryssinga er tatt ut av reguleringsplanarbeidet.