UiT Norges arktiske universitet la viktig og relevant kompetanse innen realfag og teknologi til sin portefølje etter fusjonen med Høgskolen i Narvik i 2016. Viktig og relevant fordi et slagkraftig teknologimiljø i Narvik med spisskompetanse innen utdanning og forskning bidrar til å spre kunnskap og høykompetent arbeidskraft til samfunn og næringsliv i nord. Slik bidrar campusen til at UiT innfrir målet om å være en drivkraft i nord.

Og la det være sagt; dette er ikke en festtale-floskel. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fakultetet) i Narvik er det av våre fakulteter med størst engasjement i Nordland med ingeniørutdanning i både Mo i Rana og Bodø i tillegg til Narvik. Fakultetet er samtidig representert ved UiT i Alta og i Tromsø – og er i tillegg en stor aktør innen nettstudier.

Det sies at det ikke finnes en eneste kommune i Nord-Norge uten en ingeniør utdannet i Narvik. I nord finnes det heller knapt en næringsaktør uten. Da Hålogalandsbrua, Norges neststørste hengebru, skulle bygges, hadde 11 av 14 ingeniører i byggherreorganisasjonen bakgrunn fra ingeniørutdanningen i Narvik.

IVT-fakultetet besitter også tung forskningskompetanse innen blant annet satellitt- og droneteknologi, sensorteknologi, digitalisering og kaldt klima – for å nevne bare noe. For et Nord-Norge med blikket rettet fremover er dette viktig kompetanse. UiTs oppdrag tilsier at vi skal bidra offensivt til det kunnskapsbaserte næringslivet som vokser fram i nord.

  • I fjor ble studentene ved satellitteknologi-studiet i Narvik plukket ut av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA til å skyte opp ett av forsøkene sine med rakett fra Esrange i Kiruna. Det skjedde i konkurranse med 13 andre europeiske utdanningsinstitusjoner.

  • Samtidig vant to av forskerne ved IVT-fakultetet UiTs innovasjonspris – der de kunngjorde at prispengene skulle brukes til videre forskning på selvgående skip. De samme forskerne, Trond Østrem og Bjarte Hoff, har også vært delaktige i utviklingen av verdens første helelektriske røkterbåt – ved lokale Grovfjord Mekaniske Verksted.

  • Samtidig utvikles det ved UiT i Narvik et samarbeid med Forsvarets logistikkorganisasjon, der et tiltak som topplederkurs i logistikk fikk beskrivelsen «karrierefremmende utdannelse» fra Forsvaret.

Spennet i det som skjer ved UiT i Narvik er enormt og viser med all tydelighet den posisjonen man har tatt – og som skal styrkes.

Undersøkelser viser at 70 prosent av våre studenter får jobb i Nord-Norge etter endt utdannelse. Det er gode tall, men vi ønsker samtidig at enda flere blir igjen. Av den grunn styrker nå UiT samarbeidet med arbeidslivet. I dag går 40 prosent av våre studenter gjennom studiene uten videre kontakt med næringslivet. Der en sykepleierstudent har god kontakt med arbeidslivet gjennom sin utdanning, mangler det tilsvarende innen for eksempel økonomi- og teknologifag.

For å styrke kontakten mellom studenter og arbeidsliv oppretter vi pilotprosjektet «Driv Hålogaland», der 30 studenter ved UiT i Narvik og Harstad får anledning til å bli kjent med en privat eller offentlig bedrift i regionen. Prosjektet starter i november og målet er at det skal føre til direkte avtaler mellom student og bedrift om bachelor- eller masteroppgaver og sommer- eller deltidsjobber.

I tillegg undertegner UiT i disse dager vertskapsavtale med Narvik kommune. En avtale som omfatter tiltak innen samfunns- og byutvikling lokalt og innen utdanning, rekruttering og kompetanse knyttet til UiT i Narvik.

UiT Norges arktiske universitet setter seg ambisiøse mål på vegne av regionen. UiT i Narvik skal være en drivkraft som bidrar til at vi når disse målene.