Den norske boligpolitikken har gått fra å være en suksesshistorie med ei eierlinje som har stått sterkt historisk. Det gjør det om mulig enda verre for unge folk som nå står uten mulighet til å selv få nøkkelen i hånda til sin egen bolig.

Den siste tida har vi blitt kjent med historien til Cecilie, som er sykepleier i Tromsø. På tross av en halv million i inntekt og hjelp fra familien, får hun ikke kjøpt bolig i Tromsø. Og Line på Sør-Senja som måtte gjennom en lang prosess og stange mot motvillige lokalbanker for å få bygget bolig i distriktet.

Marta Hofsøy Foto: Ronald Johansen

Ikke minst har NAV i Tromsø slått alarm om at de frykter at folk i ishavsbyen vil fryse i hjel som følge av mangel på sosiale boliger.

De siste 15 årene har boligprisene i Norge økt med 130 prosent. Boliggjelda i befolkninga når snart taket. Norsk boligpolitikk er blitt en katastrofe. Gjennom politiske virkemidler kan det bli en suksess igjen.

Derfor går Arbeiderpartiet i sitt partiprogram inn for et krafttak for å gjenreise den sosiale boligpolitikken, og at både stat og kommunene må ta ansvar for at det bygges nok og varierte boliger. Det er nødvendig. For i dag bidrar boligpolitikken, eller rettere sagt mangelen på den, til større forskjeller mellom folk.

Vi må gjenreise Husbankens rolle som samfunnsbyggende. I dag gis det kun lån til vanskeligstilte gjennom deres ordninger.

Arbeiderpartiet går med det foreslåtte partiprogrammet til valg på å øke utlånsrammene slik at flere kan få startlån, og at førstegangsetablerere både i bygd og by kan få hjelp til å komme i gang. I tillegg skal kommunene få mulighet til å tildele startlån til unge med liten egenkapital og gode inntektsutsikter. Dessuten skal flere kommuner bruke «leie til eie» som et utgangspunkt for boligsosial planlegging, slik at man kan eie en større og større andel av boligen selv.

Boligpolitikken skal utjevne, ikke forsterke, forskjellene mellom folk. I tillegg er det nødvendig å se nærmere på skattesystemet. Med dagens skatteregler er bolig et yndet investeringsobjekt som bolighaier kan tjene seg styrtrik på. Det har store konsekvenser for hele samfunnet.

Vi bør snu boligpolitikken på taket: Bolig skal være et hjem, ikke et investeringsobjekt.

Velferdsstaten må sikre at alle har et tak over hodet, og at ikke en hel generasjon unge blir stående utenfor. Og som en del av målet om at det skal være attraktivt for unge å bo og leve i landsdelen, er det helt naturlig at arbeidet starter her i nord.