Det er svært skuffende. I 1994 skrev KrF i en komitémerknad i Stortinget at «bygging av Nord-Norgebanen er et av de viktigste samferdselsprosjekter for denne landsdelen i vår tid.» Og dette var helt i starten av Barents-samarbeidet og før suksessen med jernbaneforbindelsen Narvik-Oslo via Sverige, en forbindelse som viser potensialet for en fremtidig jernbane på langs av Nord-Norge.

Argumentene for Nord-Norgebanen har derfor styrket seg på de 26 årene etter 1994. I sin tid som opposisjonspolitiker og leder av Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité uttalte Hareide seg positivt om Nord-Norgebanen, også til oss i Tromskomiteen for jernbane.

Stortinget vedtok i juni 2017 Nasjonal Transportplan (NTP) 2018–2029 der det står at Nord-Norge-banen fra Fauske til Tromsø med sidearm til Harstad skal utredes. Jernbanedirektoratets utredning var ferdig 1. juli 2019. Helt adskilt fra Jernbanedirektoratets utredningsprosess vedtok de fire regjeringspartiene (Frp, H, V og KrF) i det såkalte bompengeforliket 23. august 2019 følgende: «Det gjennomføres en helhetlig konseptvalgutredning (KVU) for utvikling av transportløsninger i Nord-Norge, herunder Nord-Norgebanen.»

Dette ble fulgt opp ved at det i statsbudsjettet for 2020 ble bevilget 10 millioner kr til en KVU, bl.a. om Nord-Norgebanen. Så går tiden. Utredningen er ennå ikke igangsatt. 1. oktober i år leverte Statens vegvesen et såkalt utfordringsnotat til Samferdselsdepartementet om den kommende utredningen. Her er denne utredningen kalt «KVU Nord-Norge», og i innledningskapitlet «Bakgrunn» nevnes ikke Nord-Norgebanen i det hele tatt.

Altså: fra en utredning om Nord-Norgebanen i 2017-2019, til en utredning om «transportløsninger, herunder Nord-Norgebanen», til at Nord-Norgebanen nå er dyttet bort som ett av mange elementer. Denne negative holdningen kom også til uttrykk i et intervju i Aftenposten 17. september i år der samferdselsminister Hareide signaliserte at Nord-Norgebanen trolig måtte skrinlegges.

Mange ser seg blind på folketall og persontransport. Uansett om det blir varige effekter av pandemien med mindre persontransport eller ikke, så vil godstransporten til og fra Nord-Norge øke. Og Nord-Norgebanen vil i hovedsak bli en godsjernbane. Jernbane egner seg da også særlig godt for lange transporter over 500 km, det vil si til og fra Nord-Norge.

Det viser seg både i den formidable økningen av gods på tog mellom Narvik og Oslo, og i økning av godstransport på Nordlandsbanen sør for Bodø og Fauske. Tog går raskere enn bil, og tog går både raskere og hyppigere enn båt. Og da har jeg ikke engang nevnt fremtidens restriksjoner på miljøfiendtlig transport som Norge kan bli pålagt via EU/EØS. Det nevnte «utfordringsnotatet» nevner heller ikke dette med fremtidige miljøkrav fra EU og er derfor ganske useriøst.

I mai i år uttrykte alle partiene på Stortinget i varierende grad støtte til Nord-Norgebanen, men intet forpliktende forslag fikk flertall. Samferdselsminister Hareide har nå vist at han tenker å putte forslaget om Nord-Norgebanen langt ned i en skuff. Etter nyttår skal Stortinget begynne behandlingen av Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2022–2033.

Da må partiene følge opp det de tidligere har sagt og få inn en forpliktende formulering i NTP. Med grundige utredninger tidligere i 1992, 2011 og 2019 er det ingen grunn til å vente på Hareides nye trenerings-utredning. Nord-Norgebanen handler om at Norge skal henge sammen og er et nasjonalt, ikke et regionalt, prosjekt. De politiske partiene må nå ta saken videre.