I siste kommunestyremøte ble det argumentert med at bypakke Tromsø (innføring av bompenger) gjøres av hensyn til bolyst og at dette ikke skal være til hinder for utvikling i distriktene.

Det er da naturlig å undres over hvilke interesser som egentlig her er vektlagt. Det kan umulig være unge førstegangs etablerere som sliter stort med å samle egenkapital til sin første bolig, eller småbarnsforeldre som er avhengig av bil for både å levere barna i barnehagen og samtidig rekke jobben, som krevd dette.

Heller ikke distriktsfolk uten bussforbindelse og med høye pendlerutgifter vil si ja til ei slik økonomisk selvskading som innføring av bompenger legger opp til. Innbyggere i en presset økonomisk situasjon vil nok heller ikke føle mer bolyst dersom de blir tvunget til å betale bompenger.

Da undertegnede i dette kommunestyremøtet fremmet forslag om at de uten alternativer måtte fritas fra å betale bompenger, så ble det selvfølgelig nedstemt.

Kommunestyrets flertall var også overbevist om at ei bru til Selnes vil oppheve den mangeårige byggestoppen innenfor pendlersonen. Det hjelper svært lite med slike argumenter når man gang på gang ser at den politiske viljen til satsing i distriktene uteblir. Før ferien (juni 2020) vedtok kommunestyret at byområdets geografiske ytterpunkter ikke måtte utvides til boligbygging, og at målet med kommunens fremtidige bolig, areal og samfunnsplanlegging var å redusere transportbehovet (jf. kommuneplanens samfunnsdel med areal strategi 2020-2032).

Når det også informeres om at satsingen som bypakke Tromsø legger opptil foregår innenfor bysonen, så sier det seg selv hvor den fremtidige boligbyggingen hovedsakelig er ønsket.

I denne bypakken forventer kommunestyrets flertall i tillegg et tydelig samarbeid fra fylkeskommunen. Når kommunestyret gjør et vedtak som forplikter flere parter, og i dette tilfellet fylkeskommunen, så trenger ikke sluttresultatet nødvendigvis å bli slik som kommunestyret hadde sett for seg selv om flere av kommunestyrets representanter også er politikere på fylkesnivå.

Når vi man vet at to bruer med plassering tett i tett vil gjøre det svært vanskelig for større skip å passere, og det maritime miljøet i tillegg ikke har gitt sin uttalelse i denne saken, er det ingen grunn til å slippe jubelen løs. By- og Landlista valgte å stemme mot ny bru til Kvaløya, nettopp fordi vi mener at det beste alternativet er å bygge tunnel, både av hensyn til skipstrafikken og fordi vi mener at ei slik løsning er mest fremtidsrettet. I tillegg velger vi også å lytte til innbyggerne og alle utviklingslagene som også er svært samstemte om at tunnel er den beste løsningen.

I april 2020 vedtok kommunestyret å doble den lokale drivstoffavgiften med begrunnelse at denne skulle bli avviklet når Tromsø kommune fikk byvekstavtale med bompenger. Det som nå er viktig å være oppmerksom på er at bypakke Tromsø ikke er en byvekstavtale, men kun et forsøk på «oppvarming» og et forhandlingskort i forhold til en eventuell byvekstavtale.

Det store spørsmålet vil da være om drivstoffavgiften fortsatt vil kreves inn, og da i tillegg til bompengene ettersom man kun befinner seg på et forhandlingsstadium. Ingen vet med sikkerhet om denne forhandlingen vil gå i boks, eller når dette eventuelt måtte bli.

Det eneste sikre vi vet er at bypakke Tromsø legger opp til innføring av bompenger og at bensinavgiften vil være historie når en byvekstavtale melder sin ankomst, ikke når bypakke Tromsø iverksettes, ifølge vedtaket om å doble drivstoff avgiften som var vedtatt i vår. Hører vi «ja takk, begge deler»?