Verden står i flammer. En pandemi er i ferd med å knele en hel verden ned i sykdom, død, lockdown og konkurser. Selv her i verdens rikeste land skjelver oljefondet som en harepus i et revehi.

Terroren sender fryktbølger inn i hver pore av demokratiet. I USA har vi en infantil og faktanektende president som ikke bare nekter for menneskeskapte klimaendringer, men som også nekter å innrømme at han har tapt valget så det synger, og som nå driver og sier opp sentrale folk i Pentagon, i en prosess som lukter statskupp lang vei.

Endetidstegnene står i kø. Og som om ikke dette var nok, er det attpåtil noen som har herpet Tromsø kommunes kommunevåpen med noe så ekkelt som regnbuefarger. Ja, det er bare å dra i snora og vente på tredje verdenskrig. Enden er nær!

«2020 – et annerledes år på mange måter. Det blir dessverre ingen Arctic Pride i år, men la oss likevel gjøre det vi kan for at Tromsø og verden blir fylt med mer kjærlighet, toleranse og likeverd. Heia kjærligheten! (pluss regnbue- og hjerteemoji)»

Sjokkmeldingen stod på Tromsø kommunes Facebook-side. Én sak er at kommunen griser til det tørre og kommunale departementsspråket ved å blande inn kliss om kjærlighet, toleranse og likeverd. Hadde de nå nøyd seg med dette.

Men, nei da, det var åpenbart ikke nok. For her skulle virkelig nattesøvnen til kommunens innbyggere ødelegges, og det ved å drapere det ærverdige kommunevåpenet i regnbuefarger. Den sølvfargede og prektige reinen som normalt pryder våpenet var – med et pennestrøk – redusert til en [sagt mens man kniper igjen øynene og hytter med knyttet neve opp mot himmelen] homorein.

Heldigvis har vi lokalpolitikere som tar bladet fra munnen, som tør der andre tier, som kaller en spade en spade og en homorein en [rister hodet febrilsk frem og tilbake] homorein. Det er Fremskrittspartiets leder Bjørn Gunnar Jørgensen som gir de krenkede og indignerte et ansikt, og som tappert løfter sverdet og går til kamp mot utysket.

«Jeg regner med dette ordnes opp i straks. Om ikke vil jeg ta det opp i formannskapet. Kommunevåpenet skal behandles med ærbødighet, og kun presenteres i sin helhet. Skal det liksom være greit å kaste bort alle regler bare fordi det er Arctic Pride»?

Klarere kan det ikke sies. Én sak er synet av samiske flagg, og alle andre flagg, enn det norske, i 17. mai-toget. Eller at norske juletradisjoner trues av halalslaktet pinnekjøtt, forbud mot svinekjøtt og påtvungne sharialover mot julegaver. Alt dette har vi jo blitt vant til, men vi er jo norske, og i Norge drikker vi sprit og spiser gris og håndhilser (med sprit).

Noe annet er denne homoindoktrineringen av befolkningen som siver inn i de kommunale korridorene i Tromsø kommune. Det startet med den utilgivelige og fatale feilen, da kommunen (ved en såkalt «feiltagelse») heiste regnbueflagget utenfor rådhuset på selveste 17. mai i 2018.

Helga Marie Bjerke (KrF) var rasende. Og hun tordnet. Da ordfører Kristin Røymo ikke ville legge seg langflat og beklage det utilgivelige syndefallet, konkluderte Bjerke med at «En politisk ledelse som ikke evner å beklage kan vi ikke ha sittende i denne kommunen».

Dette var ikke lenge etter at kommunen begynte å utarbeide en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold, en utarbeiding som fikk det til å lyne i øynene til den katolske biskopen Berislav Grgić. I sitt høringssvar skrev han at den slags indoktrinering av barn måtte opphøre. «Det blir et kaldere samfunn», konkluderte han varmt og omsorgsfullt.

Og gir man dem homolillefingeren, så homospises straks hele armen. Og nå er det altså selveste kommunevåpenet – kommunevåpenet! – som står for tur.

Her har vi også sett frekke tilnærmelser i nær fortid, noe Bjørn-Gunnar Jørgensen minner oss på om, ved å vise til en av de største kommunale skandalene i etterkrigstid, da Sparebanken Nord-Norge pusset opp Rødbanken, og det ved åpningen tidligere i år viste seg at fargen på reinen hadde gått fra sølv til gull.

Da kom det «flere reaksjoner», som han så nådeløst påpeker. Og, klart, på Facebook kunne man registrere minst et tosifret antall reaksjoner på skandalen. Ikke like mange som i gruppene «Vi som er rasende for at Banan-Bugg ikke lages mer» eller «Vi som vil ha tilbake Tromsø før det var bru her og vi fikk være i fred fra bona og søringa!!!!». Men likevel! Det var flere reaksjoner. Flere! At kommunens logo på nett er i blått og hvitt, fordi verken sølv eller gull funker særlig bra digitalt, er nå en annen sak. Men likevel!

Og nå er vi altså her at den sølvfargede reinen i kommunevåpenet har blitt homo. Kommunevåpenet, et symbol som mer enn noe annet her i verden automatisk får oss til å stå i stiv giv akt og tenke på kommunen i dyp ærbødighet. Det har, tross alt, eksistert helt siden 1983, like lenge som Bjørn-Gunnar Jørgensen selv.

Klussing, kladding og tafsing på dette symbolet er bare begynnelsen. Hvis vi ikke setter en stopper for denne kalde, kyniske og politisk korrekte epidemien, er det ikke lenge før noen begynner å tukle med fylkeskommunens våpen og riksløva.

Men vi kan få dette til, folkens. Yes we can! Slaget er ikke tapt Vi må bare ikke være naive og stå å se på. Hvis vi alle skjerper oss nå, og nekter denne flommen av syndefull tilsmussing videre spredning, kan vi ri av dette sammen.

For dette er bare bølge nummer én. En bølge nummer to kan bli en tsunami vi som kommunesamfunn ikke tåler. Nok nå.